ENG251 - emnerapport 2006 høst
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Strykprosent og frafall
Stryk: 0 %
Karakterfordeling
A: 1 student
B: 2 studenter
C: 1 student
D: 2 studenter
E: 1 student
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Språkhistorie:
Studentene var misfornøyd med undervisningsrommet (aud. M, Sydneshaugen skole), som de syns var for lite.
Undervisningsopplegget er basert på utstrakt bruk av både lysark og tavle parallelt (f.eks. utdrag fra historiske primærtekster på lysark + språklige kommentarer på tavle). Dette lot seg vanskelig gjøre i dette rommet, siden lerretet for lysark trekkes ned foran tavla. Det var sjelden maskin for lysark i rommet denne måtte som regel skaffes til veie umiddelbart før undervisningen.
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Studentene på ENG252 har felles undervisning med studentene på ENG211.
Språkhistorie:
Engelsk språkhistorie er et fast kurs som går hvert semester, og som er obligatorisk for alle som tar et språklige emne på engelsk 200-nivå. I tillegg til en relativt kortfattet grunnbok og et kort kompendium med oversikt over de mest sentrale lydendringene, består pensum av tekstutdrag fra de ulike hovedperiodene i engelsk språkhistorie (gammelengelsk, middelengelsk og tidlig moderne engelsk). Dessuten har foreleser utarbeidet en rekke støtteark, med oppsummering av sentrale punkte. Disse støttearkene er også er å betrakte som pensum.
Gammelengelsk gis større plass i undervisningen enn de øvrige periodene, siden dette er det stadiet som avviker mest fra dagens engelsk, og derfor volder størst problemer. Dette er selvfølgelig skuffende for dem som har sin hovedinteresse f.eks. innenfor Chaucers eller Shakespeares engelsk, som dermed vies relativt sett mindre tid.
Siden studiet i stor grad er basert på autentiske tekster, er det nødvendig å velge ut enkelte aspekter ved disse tekstene. Hvilke tema som vektlegges (f.eks. ordstilling, kasusbruk, lånord), varieres i noen grad fra semester til semester. I dette kurset ble kasusbruk viet mye oppmerksomhet et emne som studenter uten bakgrunn fra f.eks. tysk finner svært utfordrende.
Etter ønske fra studenter på tidligere kull legges dette i hovedsak opp som foreleserstyrt undervisning. Dvs. foreleseren gir introduksjon til ulike temaer, som så anvendes på primærtekstene. Her er foreleserens rolle primært å stille spørsmål, dernest å hjelpe til med svar når det er nødvendig.
Emnet språkhistorie er relativt krevende. Det egner seg svært dårlig som selvstudium (noe det gjøres ettertrykkelig oppmerksom på ved semesterstart). Studenter som av ulike grunner ikke følger undervisningen regelmessig, har derfor problemer med å henge med. Undervisningen bygger på at studentene har et solid grunnlag i engelsk fra lavere nivå. For studenter som har lite kjennskap til grunnleggende fonetikk, f.eks., er den delen av emnet som handler om lydendringer en stor utfordring.
Elementet av pugg er forsøkt nedtonet, men emnet forutsetter likevel en viss grad av innlæring av rent huskestoff. Stadig tilbakevending til enkelte sentrale fenomener er her bevisst brukt som forsøk på å hjelpe innlæringen. Tekstutvalget er forøvrig redusert med nesten 60 % (fra 12 til 5) i forhold til det som opprinnelig var fastsatt som pensum i dette kurset.
De av deltakere på kurset som ikke hadde tatt emner i engelsk tidligere, hadde tildels store problemer med å følge undervisningen, og var forståelig nok svært frustrerte. Når man åpner for slike muligheter (f.eks. innen program for Europastudier), er det ikke nødvendigvis gitt at det er til beste for de studentene det gjelder.
Det ble gitt tilbud om skriving av hjemmeoppgaver (tidligere eksamensoppgaver tilpasset kurset), men ytterst få benyttet seg av dette. Derimot var oppslutningen stor om ekstratimer med muntlig gjennomgang av oppgaver i forkant av eksamen.
Deltakerne hadde som i de fleste obligatoriske kurs varierende forutsetninger og interesse for temaet, men alt i alt var dette en svært positiv, engasjert, arbeidssom og trivelig gruppe, som gav uttrykk for at de fant emnet vanskelig, men interessant.
Fire kandidater skrev BA-oppgave i språkhistorie. Kandidatene valgt selv tema delvis helt fritt, delvis på bakgrunn av en liste med forslag til mulige emneområder for oppgaver.
Ut over de to obligatoriske veiledningsmøtene, var det opp til kandidatene selv å ta initiativ til veiledning, noe enkelte benyttet seg av i utstrakt grad, andre langt mindre.
Stilistikk:
Dette kurset var et eksperiment fra faglærers side. Det var et emne som jeg ikke har undervist i før, der jeg brukte ei pensumbok og en metode som begge var nye for meg. Studentene likte rett og slett ikke opplegget, mange synes de fikk lite ut av det, og mange syntes også at både materialet og metoden var for dårlig. Jeg må si meg enig i studentenes vurdering av pensumboka (Paul Simpson, Stylistics) og metoden. Opplegget med innledninger til diverse begrep og modeller, litt fordypning i noe vanskeligere stoff, og praktiske øvelser til slutt, virket i utgangspunket interessant. Men det viste seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette både av tidsmessige årsaker - vi hadde bare et 2-timers seminar i uka - og fordi vi ofte måtte bruke mye tid på innledningen og fordypningen i stoffet - dels fordi en del studenter møtte uforberedt, og dels fordi noe av stoffet var komplisert. Det ble derfor lite tid til øvelser og diskusjoner. Jeg er også enig i det én av studentene påpeker, nemlig at dett noen ganger manglet et ledd mellom en noe elementær innledning/fordypning på den ene side og en vanskelig øvelse på den andre. Sett fra mitt perspektiv, var det imidlertid én fordel med metoden: det kom tydelig fram gjennom studentframlegg av stoffet hvilke deler av pensum studentene slet med, og som vi derfor måtte arbeide litt mer med. Dette til tross, kommer jeg ikke til å bruke boka eller undervisningsmetoden igjen.
Oppsummering av innspill
Stilistikk:
Studentene som evaluerte kurset var ikke fornøyd, hverken med pensum, metode, forelesers eller egen og andre studenters innsats i form av presentasjoner i seminaret.
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Språkhistorie:
Ut i fra de foreliggende studentevalueringene synes de aller fleste studentene å være meget godt fornøyd med kurset og undervisningen og er det er derfor liten grunn til å gjøre vesentlige endringer. Men adgang for studenter uten bakgrunn fra engelskstudier på 100-nivå bør om mulig revurderes.
Stilistikk:
Blir det undervist i emnet igjen, må pensum byttes ut med ei bedre lærebok, og undervisningen må legges opp på en annen måte. Eksamen: Vi bør også vurdere kutt i antall oppgaver til eksamen.