SOS303 - emnerapport 2005 vår
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Det ble gjennomført 13 forelesninger, 12 PC-labøvinger i 2 grupper, og 5 eksamensforberedende seminarer, samt en frivillig prøveeksamen. Studentene leverte to obligatoriske oppgavebesvarelser der de skulle demonstrere praktiske ferdigheter i regresjonsanalyse med statistisk analyseprogram (SPSS), mottok kommentarer til besvarelsene, og fikk, dersom eventuelle større mangler ikke ble vurdert som påfallende store, mulighet til å rette dem opp før endelig bedømmelse. De ble også distibuert eksamensrelevante oppgavesett med fasiter. Et større antall oppgaveløsninger ble dessuten gjennomgått og diskutert i de eksamensforberedende seminarene. Tiltakene ble gjennomført etter oppsatt tidsplan og uten andre betydelige praktiske problemer enn de som nevnes nedenfor under undervisningslokaler og utstyr.
Strykprosent og frafall
Av 37 oppmeldte leverte 33 den første obligatoriske oppgaven, mens 32 fikk den godkjent. Av de 30 som leverte den andre obligatorisk oppgaven fikk 28 den godkjent. Av disse møtte 27 ved eksamen, der en av kandidatene, det vil si 3,7% av de oppmøtte, strøk. Inntrykket er at frafallet frem til første oppgaveinnlevering hovedsakelig skyldes studentenes personlige praktiske forhold, mens seinere frafall i større grad hadde sammenheng med studentenes vansker med å følge kursets faglige progresjon eller med å håndtere kursets arbeidsomfang i kombinasjon med andre faglige oppgaver.
Karakterfordeling
Av kandidatene som bestod eksamen fikk 2 (7,7 %) A, 9 (34,6 %) B, 9 (34,6 %) C, 4 (15,4 %) D, og 2 (7,7 %) E. Snittkarakteren er C, men fordelingen er skjev med en overvekt av karakterer bedre enn C. Etter lærers vurdering gjenspeiler dette at hoveddelen av besvarelsene var gode i henhold til kriteriene som er gitt i de nasjonale karakterbeskrivelsene, og at en stor del av de studentene som gikk opp til eksamen hadde lagt ned et betydelig arbeid i faget.
Studieinformasjon og dokumentasjon
All informasjon om kursplan og endringer av denne (som endringer av forelesningslokale) ble gitt via Studentportalen. Her ble også alle obligatoriske og frivillige oppgaver, fasiter til oppgavene, forelesers lysark til alle forelesninger, samt diverse praktiske veiledere etc. lagt ut, og etter eksamen ble også eksamensoppgaver og sensorveiledning med fasit lagt ut. Dette synes å ha fungert godt. (Se studentportalen for dokumentasjon.) Innlevering og kommentering av obligatoriske oppgavebesvarelser foregikk per e-mail. Dette fungerte vel noenlunde bra, men er arbeidskrevende for lærer og skaper en viss risiko for feilkommunikasjon. Besvarelser og kommentarer oppbevares inntil videre hos ansvarlig lærer. Det bør opprettes løsninger som gjør det mulig å formidle oppgavebesvarelser av dette slaget, med figurer etc., via Studentportalen.
Tilgang til relevant litteratur
Tilgang til læreboken har vært uproblematisk, og det har ikke blitt meldt om vansker med å få tak i anbefalt støttelitteratur. Det har imidlertid forekommet forespørsler fra studentene om enda mer lettfattelig støttelitteratur enn den anbefalte. Ved seinere kurs bør en trolig bestrebe seg på å ha tilgjengelig et utvalg av det mest lettfattelige som overhodet finnes i markedet.
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Forelesningene på dette kurset vil fungere best dersom en kan bruke tavle og overheadprojektor eller videokanon samtidig. Dette er mulig i begge auditoriene i SV-bygget, men lar seg ikke gjøre i noen av de lokalene kurset ble tilbudt. Denne gangen måtte vi bytte undervisningslokale to ganger før vi fikk en noenlunde tilfredsstillende løsning, men heller ikke dette lokalet (auditoriet i U. Pihl.) var godt egnet for formålet. Det er å håpe at statistikkurs på masternivå i fremtiden vil bli tildelt mer egnede forlesningslokaler, som for eksempel Lite auditorium i SV-bygget. Den nye PC-labben med ca. 20 arbeidsplasser fungerte godt, men ved fullt belegg på gruppene ville vi noen ganger ha fått problemer på grunn av defekte eller ikke-fungerende maskiner.
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Det ble gjennomført to evalueringsrunder med spørreskjema.. Den første i februar med 16 innkomne svar, og den andre mot slutten av kurset i april med 23 innkomne svar. Spørreskjemaene ble delt ut på forelesning og samlet inn på påfølgende PC-øving. De inneholdt et mindre antall spørsmål angående vurdering av vanskelighetsgrad, egeninnsats, faglig og pedagogisk kvalitet på forelesninger og
PC-øvinger, samt utbytte av arbeid med oppgaver. Det var også avsatt plass til utfyllende kommentarer. De eksamensforberedende seminarene ble ikke evaluert.
Oppsummering av innspill
Hovedinntrykket av innspillene fra studentene er at de i snitt oppfattet kursets relevans som middels (ca. 6 på en skala fra 1 til 10), at pensum og kurs ses som ganske krevende (snitt på over 7),. at det var betydelig spredning i vurderingen av teoriforelesningene, men at mange oppfattet dem som vanskelige å følge slik at snittet ble 6 ved første måling og 5 ved andre (for abstrakte, forutsetter mer matematikkunnskap enn studentene har, for lite billedliggjøring og eksemplifisering, for rask gjennomgang av stoffet), at PC-øvingene og PC-labinstruktørene fikk rimelig bra evaluering, at mange kom seint i gang med å jobbe med oppgaver, men at de som jobbet med dem hadde godt utbytte av dette. Det er klare positiv sammenheng mellom vurderingen av pensums relevans, egen frivillig arbeidsinnsats, og vurderingen av utbytte av og kvalitet på kurset. Det er også klare negative sammenhenger mellom hvor vanskelig en mener at pensum er og hvordan en vurderer den pedagogiske kvaliteten på undervisningen. Det er med andre ord klart at kurset ikke fungerte tilfredsstillende for de studentene som hadde et svakt utgangspunkt i matematikk og/eller som i utgangspunktet var lite motivert for å arbeide med kvantitative teknikker.
Ev. underveistiltak
Det ble utenom opprinnelig studieplan, og relativt seint i semesteret, forelest litt om elementære matematiske redskaper, som funksjoner og potensregning.
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Det er grunn til å være rimelig forbøyd med eksamensprestasjoner og den gjennomsnittlige kvaliteten på innleverte oppgavebesvarelser. Frafallsprosenten var imidlertid i høyeste laget, og en betydelig del av studentene oppfattet læreboken som vanskelig og teoriundervisningen som dårlig pedagogisk tilrettelagt. Det siste har åpenbart sammenheng med studentenes svake grunnlag i matematikk og kvantitativ metode, samt med at lærebok og undervisning i noen grad har forutsatt at dette grunnlaget var bedre enn det viste seg å være. Problemet vil kanskje bli avhjulpet noe hvis en større andel av masterstudentene i fremtiden har gjennomført metodekurset fakultetet i dag tilbyr på bachelornivå. Andelen av deltakerne på SOS303 som oppga å ha gjennomført dette kurset eller å ha fått undervisning i regresjonsanalyse tidligere var liten.
Læreboken har vært Ole Jørgen Skogs Å forklare sosiale fenomener. Det synes lite aktuelt å erstatte denne med tekster som er enda mer elementære eller gjør enda mindre bruk av matematiske redskaper, men den kan eventuelt suppleres av slike tekster. Det er selvsagt også aktuelt å søke etter læremateriell på samme faglige nivå med annen pedagogisk tilnærming.
Å redusere kursinnholdet vesentlig eller å redusere matematikkbruken, som i utgangspunktet er ganske beskjeden, er ingen faglig tilfredsstillende løsning. Dette ville i så fall bidra til ytterligere svekking av den allerede relativt svake nasjonale faglige kompetansen på feltet. I stedet bør en vurdere å sette av ekstra undervisningstid til oppfrisking og forbedring av studentenes matematikkunnskaper (som notasjon, bruk av bokstavsymboler, elementær algebra, funksjoner, potensregning og grafisk fremstilling av kurver). Andre aktuelle tiltak er å få i gang arbeidet med obligatoriske oppgaver tidligere i semesteret, øke antallet oppgaver til tre-fire, og redusere kravene til den enkelte oppgaven, samt å la studentene vurdere sine egne prestasjoner og kommentere hverandres obligatoriske besvarelser. Bruk av mer undervisningstid til eksemplifisering og tavleundervisning i stedet for lysark/videokanon, samt generelt arbeid med bedring av presentasjonsformen kan trolig også gi et positivt bidrag.