HIS102 - emnerapport 2005 vår

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

HIS102 (vår) utgjør sammen med HIS101 (høst) våre hovedemner på lavere grad. Emnene er obligatoriske i spesialiseringen, og har normalt over 150 studenter som avlegger eksamen.

Studenter på emnet har 3 dobbelttimer i uken, og 11 av instituttets ansatte holder forelesninger på emnet våren 2005. 
Emnet er inndelt i tre hoveddeler. Forelesningsrekken avsluttes med tre oppsummeringsforelesninger pr. hoveddel, samt med en forelesning om "Skriving av eksamensoppgave". I tillegg til forelesningsrekken tilbyr instituttet debattseminar på Kark, hvor lærere er tilgjengelige for spørsmål, samt at lærere og studenter gjennomfører faglig diskusjoner. 

Evalueringsskjemaene ble delt ut på en av de siste forelesningene, og samlet inn forelesningen etter. Dette kan bidra til å forklare den relativt lave svarprosenten (54 skjema ble samlet inn, 164 studenter avla eksamen).


Strykprosent og frafall

Strykprosenten (stryk og avbrutt) var på 21% (34 studenter)

Karakterfordeling

A: 17
B: 25
C: 41
D: 33
E: 14

Studieinformasjon og dokumentasjon

Historisk institutt informerer studentene gjennom i hovedsak tre kanaler: Vi har mye faglig informasjon på Kark (forelesningsnotater, ressurser, kilder etc). Studentene logger seg på Kark via Mi side, slik at vi (i den grad det er mulig) sikrer oss at studentene henter informasjon fra begge systemer. Mi side brukes lite til rent faglig informasjon, men studenter vil finne annen informasjon fra instituttet her. I tillegg utarbeider instituttet hvert semester informasjonshefter hvor studentene finner det meste de trenger å vite om undervisningen (timeplaner, studieplaner, frister etc) og instituttet. Heftet synes å være den viktigste kilden for informasjon og vi får gode tilbakemeldinger på dette.

Tilgang til relevant litteratur

HIS 102 er bygget opp rundt tre veldefinerte tema eller perspektiv inn på moderne historie. Av 51 studenter sa 10 at de hadde hatt best utbytte av tema I, 29 av tema II og 12 av tema III. Det går ikke fram i hvilken grad disse preferansene skyldest selve stoffet eller den undervisningen som blir gitt. Derimot fikk studentene sjanse til å kommentere pensum. Det skjedde med fri avkryssing i pensumlista for "minst likte" og deretter for "mest likte" tekster. Av til sammen 120 negative omtaler samlet hele 36 seg om Alain-Marc Rieu. Resten spredde seg ganske jevnt utover hele pensum, med 11 omtaler av Henry Kissinger som den "nest minst likte". Av i alt 141 positive omtaler gikk hele 38 til Thomas Noble. Robert Marks fekk 23, Ståle Dyrvik fekk 17 og Rolf Danielsen m.fl. fekk 12. Resten av de positive omtalene spredde seg tynt utover på de andre titlene i pensum. Det er den klare negative oppfatningen av Alain-Marc Rieu som er iøyenfallende i denne vurderingen, og boka bør erstattest av noe bedre.

Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr

Forelesningene har vært holdt i aud 2 på Dragefjellet. Det tekniske har ikke fungert tilfredsstillende. Lyden har dels ikke virket, dels har mikrofoner utilgjengelig og vaktmester har ikke kunnet hjelpe.

Andre forhold



Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring

Emneansvarlig delte ut evalueringsskjemaet mot slutten av undervisningen i vårsemesteret, og samlet inn skjemaet igjen på følgende forelesning. Denne fremgangsmåten kan ha ført til selvutveksling, uten at det er lett å si hva tendens det har skapt i materialet. Det kom inn skjema fra 54 studenter, som er 21 prosent av de 259 studentene som var oppmeldte til eksamen. (202 studenter var eksamenskandidater etter obligatoriske prøve, 164 møtte til eksamen)

Oppsummering av innspill

Studenters arbeidsinnsats:
Ut over forelesningene kunne studentene opplyse følgende om arbeidsinnsatsen sin på HIS 102: 9 arbeidet 1-5 timer i uken, 10 arbeidet 6-10 timer, 18 arbeidet 11-15 timer, 10 arbeidet 16-20 timer og 5 arbeidet 21 timer og mer. En student svarte ikke. Dette tegner en tilnærmet normalfordeling med topp rundt 12 timer i uka, eller to timer dagen om en holder lørdag-søndag utenfor. Medregnet forelesinger blir det ca tre timer. Med tilsvarende innsats på det andre emne som den normerte studieprogresjonen forutsetter, blir normalarbeidsdagen da 6-7 timar, fortsatt med lørdag og søndag som fridagar. Det er ikke spesielt imponerende.

På spørsmålet om hvor mange av forelesninger studentene hadde fulgt i løpet av semesteret, svarte 35 av de 53 at de hadde fått med seg alle eller omtrent alle. Bare 7 hadde kun vært på halvparten eller færre. Frammøtet virkar slik upåklagelig.

Faglig utbytte
Når studentene ble spurt om det faglige utbyttet de har hatt av HIS 102, svarer 52 av de 54 slik: 35 er godt fornyde, mens 17 er middels fornøyde. Ingen er misfornøyde.


Ev. underveistiltak



Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

Tilbakemeldinger fra HIS102-studentene må Historisk institutt kunne oppfatte som rosende. Samtidig er det interessant å lære litt mer om de 17 som ikke gir toppkarakter.

I forhold til hele svargruppen på 53 skiller de 17 seg ut på følgende måte: De har en svær overvekt av menn (14 av 17). De har et noe større innslag av eldre studenter. De har en større andel studenter med jobb ved siden av studiet. Gruppa har relativt flere studenter med kort arbeidstid på emnet og med svakt frammøte til forelesingene.

Den underliggende årsaken på denne lista er trolig kombinasjonen lønnsarbeid og liten studieinnsats. Fører den til at studentene henger dårlig med i studiet, blir utbyttet naturligvis "middels". Historisk institutt må selvsagt ta ansvar også for denne studentkategorien. Men det vil arbeide i motbakke så lenge det er tydelig at kvalitetsreformen ikke har greid å gjenreise heltidsstudenten, slik intensjonen var.

Historisk institutt vil i løpet av høsten vurdere pensum til HIS101 på nytt, jmf de tilbakemeldingene vi fikk på spørsmål om pensum.