Mat.inst - instituttrapport 2005 høst

Instituttsledelsens vurderinger

Praktisk gjennomføring

Det praktiske rundt gjennomføringen av undervisningen høsten 2005 gikk stort sett etter planen. Som året før var det mange påmeldte på begynneremnene i fysikk, PHYS 110 og PHYS 111, som skapte utfordringer for gjennomføringen.

Strykprosent og frafall

Strykprosenten i de grunnleggende fysikkemnene lå mellom 12 og 18%; i emner som inngår i siste del av bachelorstudiet var strykprosenten fra 0 til 5%. Dette må betegnes som tilfredsstillende.

Karakterfordeling

Det er ikke noe spesielt å bemerke ved karakterfordelingen i emnene, samlet sett ligger den i nærheten av en normalfordeling. Bokstavskarakteren til en eksamensbesvarelse er gitt med utgangspunkt i kandidatens prestasjon, uavhengig av prestasjonen til de andre studentene på kurset. Instituttets regler for karaktersetting i fysikkemner ligger her: 
http://web.ift.uib.no/Karaktersetting_fysikk_UiB.htm

Ressurstilgang

Ressurstilgangen er fremdeles knapp på noen områder. Det er et reelt behov for gruppeledere og annen assistanse i de fleste av våre 100-tallsemner og i noen 200-tallsemner, men våre vår økonomi dekker bare en del av behovet. Dette medfører betydelig merarbeid for de kursansvarlige. Det er også et stort udekket behov for midler til innkjøp av komponenter og reiser i forbindelse med prosjektoppgaver i kurset PHYS 117. Det har ikke vært mulig å tilby 10 timer enkle laboratorieøvelser i PHYS 101, slik intensjonen var da kurset ble utviklet.

Kommentar til studentevalueringene

Følgende emner ble evaluert høsten 2005: PHYS 101, PHYS 110, PHYS 111, PHYS 117, PHYS 205, PHYS 206 og PHYS 252. Evalueringene ble utført elektronisk ved hjelp av Reflex, bortsett fra i PHYS 117 der papirskjema ble brukt. Svarprosenten var noe lav, men ifølge svarene er studentene generelt godt fornøyd med pensumlitteratur, undervisning og gjennomføring av kursene, og emnet PHYS 117, som består av en prosjektoppgave, scorer som før aller høyest.

Studieinformasjon og dokumentasjon

Tilfredsstillende. Pensumlister i de fleste emnene blir lagt ut på Studentportalen før studiestart og annen relevant informasjon gis både muntlig på forelesninger og legges ut som meldinger på portalen. Faglærernes bruk av kurssidene på Studentportalen øker stadig og i mange emner inneholder fillageret imponerende mye godt stoff ved semesterslutt.

Tilgang til relevant litteratur

Tilgang til nødvendig pensumlitteratur er tilfredsstillende. I PHYS 110 Perspektiver i fysikk brukes et kompendium skrevet av faglærer; vi håper at det kan bli til en lærebok på norsk om deler av den moderne fysikken.

Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer

Studieopplegget i bachelorgraden i fysikk fungerer stort sett godt og det har ikke vært behov for noen vesentlige endringer i de grunnleggende fysikkemnene i 3.-5. semester etter at det ble innført. Det er godt samarbeid med Matematisk institutt og Geofysisk institutt om opplegget de 2-3 første semestrene, og mottak av nye studenter og formidling av generell informasjon har i stor grad vært utført felles for studenter på bachelorprogrammene i fysikk, matematikk og geofysikk. Undervisningen i fysikkemnene ser ut for å falle i smak blant studentene, men det er  et behov for mer timelærerhjelp for å avlaste vår vitenskapelige stab som legger ned svært mye og godt arbeid i undervisningen. Prosjektoppgavene i PHYS 117 betegnes av studentene som meget lærerike, men også her har vi sterke ønsker om oppgradering: Vi har stående tilbud om å kunne benytte nasjonale og internasjonale forskningslaboratorier (for eksempel Andøya rakettskytefelt (som denne gangen ble benyttet for to prosjektoppgaver) og CERN) i forbindelse med prosjektoppgavene og det ville gi studentene et enda større faglig utbytte, men krever en del midler til reise og én ukes opphold ved laboratoriet. Inventaret i seminarrommene på instituttet ble fornyet i 2003, bortsett fra rom 316 og 368 som nå er oppgradert til god standard. Det tekniske utstyret i auditorium A og B er oppgradert de senere år og fungerer godt, men inventaret i begge disse auditoriene er nedslitt og dårlig formet slik at det er behov for en rehabilitering av begge disse auditoriene.