SOS303 - emnerapport 2007 vår

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

Undervisningen på SOS303 ble gjennomført etter planen med to dobbelttimer forelesning per uke i begynnelsen av semesteret for å gi deltakerne nok teoribakgrunn til å kunne starte arbeidet med de obligatoriske innleveringsoppgavene mens det ennå var tilstrekkelig tid før eksamen. Undervisningsformen var forelesninger, øvinger i PC-lab og seminarer med gjennomgang av tidligere gitte eksamensoppgaver. Som obligatorisk studiekrav måtte deltakerne skrive og få godkjent en oppgave der de analyserte selvvalgte data i henhold til gitte krav om analysenes art og innhold. (Deltakerne gjorde individuelle valg av data fra liste over tigjengelige variabler og datasett.) Oppgavene ble først levert i utkast (med begrensede krav til innhold), kommentert av undervisningsassistent (eller avvist dersom det ikke var gjort tilstrekkelige forsøk på å komme i gang med besvarelsen), og deretter levert for endelig godkjenning (med visse muligheter for oppretting av mangler dersom de ikke kunne godkjennes i første omgang). 

Strykprosent og frafall

35 studenter meldte seg til kurset og valgte tema/data for innleveringsoppgave. Én fikk ikke sitt utkast til obligatorisk oppgave godkjent, og én fikk ikke sin endelige versjon av obligatorisk oppgave godkjent. Av de resterende gikk 30 opp til eksamen, og av disse strøk én. Frafallet var ikke større enn normalt for et slikt kurs, snarere noe mindre. 

Karakterfordeling

1 A; 8 B; 12 C; 7 D; 1 E

Studieinformasjon og dokumentasjon

Den skriftlige informasjonen til studentene har blitt gitt gjennom studentportalen. All nødvendig informasjon om emnet (frister, program, orientering om skriving av oppgaver, temaforslag og overhead brukt på forelesningene) har blitt lagt ut der. For dokumentasjon, se Studentportalen.

Tilgang til relevant litteratur

All anvendt litteratur og programvare har vært lett tilgjengelig.

Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr

Forelesningene ble dels gjennomført i Lite auditorium, SV-bygget og dels i seminarrommet, Rosenbergsgaten 39 der også de eksamensforberedende seminarene ble holdt. Undervisningen på kurset krever at det brukes både tavle og videokanon. Lite auditorium er ikke perfekt for denne kombinasjonen, men klart bedre enn seminarrommet, som også er problematisk på grunn av dårlig akustikk. På grunn av de akustiske forholdene har foreleser problemer med å høre hva enkelte studenter sier. Det er heller ikke tilstrekkelig ventilasjon i lokalet.

PC-øvingene ble holdt i PC-lab 305 i U. Pihls hus. Ingen problemer ble registrert med utstyr og lokaler. 

Andre forhold



Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring

Studentevalueringen ble gjennomført med spørreskjema som studentene fylte ut i løpet av en av de siste PC-øvingene. Antall besvarelser var 23. Kjønnsfordelingen var oppsiktsvekkende skjev med 19 kvinner og 4 menn. Spørreskjemaet omfattet både spørsmål med faste svaralternativer og åpne spørsmål med plass for utfyllende vurderinger. På vurderingsspørsmål med faste svaralternativer kunne en i de fleste tilfeller gi svar som er kodet med verdier fra 1 til 5 der 1 står for beste ”karakter” (svært fornøyd etc.) og 5 for dårligste ”karakter” (svært misfornøyd etc.). 

Oppsummering av innspill

De som leverte ufylt spørreskjema synes i snitt å se på kurset med behersket positiv interesse. (De gir snittkarakteren 2, som svarer til karakteristikken ”det stemmer godt at kurset er faglig interessant”.) De har også deltatt relativt hyppig i undervisningen, men gir bare middels karakter til egen forberedelse før forelesninger etc. Som i tidligere semestre har deltakerne i gjennomsnitt likt undervisning med praktisk og eksamensrelatert karakter best. (Gjelder PC-lab, der en arbeider med fremgangsmåter for løsning av obligatoriske oppgaver, og eksamensforberedende seminarer.) De er noe mindre fornøyd med forlesningene, som er teoriorienterte og erfaringsmessig oppleves som vanskeligere eller mindre eksamensrelevante. (Karakteren 2 er modus, mens antallet som gir 1 og 3 er lavt.) Alt i alt innebærer dette at det store flertallet blant de som svarte på undersøkelsen sa seg fornøyd med alle tilbudte undervisningsformer. (Gjennomsnittscorer for de ulike aspektene av undervisningen ligger mellom 1,4 og 2,25 på 1-5 skalaen.) De utfyllende kommentarene er overveiende positive og holdt i generelle vendinger. Ikke minst de eksamensforberedende seminarene blir positivt mottatt. Noen nevner at det har gått litt ”fort i svingene” på PC-øvingene, mens et par synes at det noen ganger har gått for sakte. Disse legger gjerne også til at det trolig vil være vanskelig å finne et ideelt tempo. Noen ønsket mer veiledning / grundigere kommentarer til innleveringsoppgavene. I et par av svarene uttrykkes det skepsis mot noen av forelesningene pga. for mye matematikk eller for liten orientering mot praktisk anvendelse / samfunnsrelevans. Noen ønsket kontinuerlig oppdatering av, eller mer informasjon, i kalenderen på Studentportalen, men informasjonstilgangen vurderes generelt som god. 

Utbyttet av læreboken (O. J. Skog: Å forklare sosiale fenomener) ble i snitt vurdert som middels, med karakteren 3 på en skala som i dette tilfellet gikk fra 1 for lite utbytte til 5 for stort utbytte. Forelesningene synes i noen grad å ha fungert som et alternativ til boken snarere enn som et supplement. Det er sterk negativ korrelasjon mellom tilfredsheten med forelesningene og uttalt utbytte av læreboken. Flere nevner dessuten at de er fornøyd med at forelesningsnotatene legges ut på Studentportalen, mens to av svarene påpeker en smule irritasjon over diskrepanser mellom bok og forelesninger mht notasjon etc. De øvrige utfyllende kommentarene angående pensum dreier seg om at supplerende litteratur om praktisk bruk av SPSS har vært nyttig eller at slik litteratur trengs.   

Ev. underveistiltak



Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

Studentevalueringen indikerer at kurset har fungert rimelig bra, kanskje noe bedre enn tidligere semestre. Studentenes resultater er jevnt bra, men andelen med særlig gode resultater (A) er lavere enn en kunne ha ønsket.
  
Nytt av året var individuelle valg av tema for innleveringsoppgaver. Dette har medført mer arbeid enn tidligere for faglæreren, både med hensyn til tilrettelegging av materiale for den enkelte oppgaven, og med hensyn til besvaring av spørsmål omkring tekniske og faglige problemer via e-mail. Noen studenter har møtt vansker pga. problematiske data, men i grove trekk synes opplegget å ha fungert rimelig bra. Det bør videreføres og eventuelt videreutvikles. Her er potensial for å bedre studentenes utbytte av oppgaveskrivingen og kvaliteten på oppgavebesvarelsene. 

Det bør bl.a. trolig gis mer utfyllende skriftlige instruksjoner om hvordan arbeidet med oppgaven skal gjennomføres, bl.a. med eksempler på tidligere oppgavebesvarelser. Tidlig start av arbeidet med oppgaven er viktig.

Det finnes etter hvert flere bra norske bøker med introduksjon til praktisk bruk av SPSS i regresjonsanalyse. Det er aktuelt å bruke en av disse som fast referanse / pensum. Valg av annen lærebok enn Skog kan også vurderes, men det synes ikke å være noe akutt behov for dette. Det finnes en rekke engelskspråklige innføringsbøker i regresjonsanalyse. Bruk av engelskspråklig lærebok vil være gunstig for en del av våre utenlandske studenter. En eventuell ny lærebok bør imidlertid ha klare pedagogiske fortrinn fremfor Skogs bok samtidig som den minst holder et tilsvarende faglig nivå uten at bruken av matematikk økes vesentlig, noe som begrenser antallet aktuelle alternativer betraktelig.