MEVI102 - emnerapport 2007 vår

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

Mevi102 heter «Medienes publikum mediebruk og meiningsdanning». Det består av to hoveddeler, en innføring i de substansielle temaene som er nevnt i emne-tittelen og en metodedel. Metodedelen er igjen delt i to, en kvalitativ og en kvantitativ del.
Til semesterstart ble det laget en arbeidsbok for emnet. Den ble lagt ut på Student¬portalen, og gir en oversikt over pensum, en oversikt over forelesninger og seminar, og – ikke minst – de oppgavene studentene skal arbeide med i seminar¬gruppene.
Metodedelen: I metodedelen har det vært forelesninger i begynnelsen av semesteret. Studentene har så valgt om de vil skrive en kvalitativ eller en kvantitativ oppgave innafor publikumsforskning. Det er sterke begrensninger i valget av oppgaver (se nedenfor). Metodeforelesningene har gått over de fem første ukene av semesteret. Alle studentene anbefales å følge alle forelesningene, men så raskt velge om de vil skrive kvalitativ eller kvantitativ oppgave. Dette skjer i grupper på ca 3 (2 til 4) studenter.  Gruppene har hatt to runder med veileder (foreleserne), ett møte for å få godkjent opplegget og ett møte mot slutten av arbeidet. Innleveringsfristen for oppgavene har vært midt i mars. 
Opplegget for den kvalitative oppgava innebærer at studentene skal lage opplegg for en empirisk studie av mediebrukere der det gjennomføres en observasjon eller intervjuer med en eller et svært lite antall personer. 
I den kvantitative varianten skal studentene gjennomføre en analyse av et spørreskjemamateriale som stilles til rådighet. Studentene velger sjøl problem¬stilling innafor rammene av det datasettet gir muligheter til, Måten studentene får tilgang til dataene er litt krøkkete, og bør forbedres.
Opplegget for metodedelen har gått etter planen. Ragnhild Mølster hadde ansvaret for den kvalitative metoden og jeg hadde ansvaret for kvantitativ metode. Det gis ikke karakter på metodeoppgava, men oppgava må være godkjent for at studentene skal få gå opp til eksamen. Et par grupper som fikk oppgavene underkjent i første omgang, fikk en forlenget frist, og i siste runde ble ingen oppgaver underkjent.
Det er uheldig at metodekursene går før studentene har fått en skikkelig innføring i substansen i faget (ut over det de får i introduksjonskurset Mevi100, som alle blir oppfordret til å ta, og de som ikke har tatt det blir bedt om å lese vesentlige deler av pensum der før de begynner på Mevi102). Grunnen til at en likevel har beholdt denne ordningen, er at metodekurset ikke skal stjele for mye tid fra det som skal være emnets hovedtema.
Mediebruk og meningsdanning: Dette er hoveddelen i Mevi102. Undervisningen gis i form av forelesninger og seminargrupper. I utgangspunkt var det satt opp følgende plan for forelesningene:
1.	Effektstudier og publikumsforskning på 1940- og -50-tallet
2.	Publikumsmålinger og ‘uses & gratification’
3.	’Cultural studies’ og publikumsforskningen
4.	Resepsjonsforskning og etnografisk publikumsforsknin
5.	Ideologikritikken og Screen-tradisjonen
6.	Kvinner, menn og medier
7.	Barn, unge og medier
8.	Studenters mediebruk i et Bourdieusk perspektiv
9.	Publikumsforskning demokrati/Oppsummering
Det var planlagt at Ragnhild Mølster skulle ha forelesning 3 og 4, mens Jan Fredrik Hovden skulle ha forelesning 8. Resten av forelesningene skulle den emneansvarlige ha. I og med at vedkommende blei sjuk, måtte det gjøres endringer. Erlend Lavik tok forelesning 5, og jeg tok 1, 2, 7 og 9, den siste sammen med Karl Knapskog. Bare forelesning 6 viste det seg umulig å finne en ny foreleser til på kort varsel, så denne blei avlyst. I forhold til den forelesningsplanen som studentene fikk ved starten av semesteret, ble det gjort visse justeringer i tidspunktet og rekkefølgen for forelesningene, men stort sett har det gått en forelesning per uke fra og med uke 8 til og med uke 18, med unntak av påsken.  
Mølster, Lavik og Hovden holdt solide forelesninger om tema som de var godt fortrolige med. Jeg sleit med å få laget forelesningene som jeg skulle ha, på tema som det var svært lenge siden jeg hadde arbeidd med. Alle foreleserne brukte PowerPoint og la ut informasjon som studentene kunne laste ned fra Student¬portalen.
Jeg har inntrykk av at seminargruppene fungerte godt. I disse gruppene har man under ledelse av en masterstudent arbeidet med tema noenlunde parallelt med forelesningene. Noen studenter har til hvert møte forberedt svar på ei oppgave som kunne likne på ei eksamensoppgave. Det kan tenkes at endringer i opplegget for forelesningene har ført til visse problemer for seminar¬gruppene.

Strykprosent og frafall



Karakterfordeling

Eksamensformen er en seks timers skoleeksamen 
Det var 116 som meldte seg til eksamen. Av disse kom 45 fra bachelorprogrammet i medievitenskap og 19 fra bachelorprogrammet i film- og fjernsynsproduksjon. Det var dessuten 14 studenter fra årsstudiet i medievitenskap. Nesten alle disse tok Mevi102 i 2. semester i utdanningsplanen. De øvrige studentene var spredt på 13 ulike studieprogram, og mange av disse tok emnet vesentlig seinere i studiet.
Av de 116 oppmeldte var det 92 som fullførte eksamen.
Av de 92 var det tre som strøk. Karakterfordelinga var slik:

Karakter	Antall	Andel
A	8	9 %
B	29	32 %
C	40	45 %
D	11	12 %
E	0	0 %
F	3	3 %
Til sammen	89	100 %

Trass i de noe ugunstige rammevilkåra for kurset, er resultatene rimelig gode.  Strykprosenten var lav og gjennomsnittet ligger på en god C. Særlig er det positivt at så få fikk dårlige karakterer.

Studieinformasjon og dokumentasjon



Tilgang til relevant litteratur



Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr



Andre forhold

Emneansvarlig planla vårens undervisning, men blei dessverre sjukmeldt ved starten av semesteret, Det blei ikke utpekt noe erstatning for den emneansvarlige. I løpet av semesteret har jeg gitt råd til undervisningslederen (Karl Knapskog) og undervisnings¬konsulent Elin Zeiffert om gjennomføringen av kurset, og jeg har tatt en del forelesninger. Alt i alt er jeg vel den i staben som studentene har hatt mest kontakt med, men jeg har ikke fulgt kurset på samme måten som jeg ville gjort som emneansvarlig, bl a har jeg ikke hatt noen spesiell kontakt med de som har ansvaret for seminarene. Det blir derfor en nokså tynn rapport jeg legger fram.

Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring

På den siste forelesninga var det satt av tid til å ta imot kommentarer fra studentene. Både undervisningslederen (Karl Knapskog) og jeg var til stede for å ta imot kommentarer. 
Vi ba om forståelse for at deler av opplegget ikke hadde blitt gjennomført slik det opprinnelig var planlagt. Jeg skal ikke spekulere i om det var dette eller rein høflighet som gjorde at studentene ved dette høvet var lite kritiske, men det kom fram veldig få kommentarer til opplegget, og det virket som om det var en stor forståelse for endringene, og at studentene alt i alt var rimelig godt fornnøyd. Men hadde vi spurt mer, hadde vi sikkert fått flere konkrete tilbakemeldinger. Studentene blei invitert til å komme med kommentarer per epost til undervisningslederen eller meg. Jeg kan ikke se at jeg har fått noen slike tilbakemeldinger fra studentene. 
Siden dette var et litt uvanlig semester, og siden vi gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse i Mevi101 dette semesteret, blei det denne gangen ikke gjennomført noen slik undersøkelse i Mevi102. 

Oppsummering av innspill



Ev. underveistiltak



Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

Gitt at den emneansvarlige og planlagte hovedforeleser blei sjukmeldt for hele undervisningsperioden i semesteret, mener jeg vel at vi greide å stable på beina et brukbart tilbud. Det var ganske sikkert dårligere enn det hadde vært om en kunne fulgt de opprinnelige planene, men langt å foretrekke framfor en avlysing, som ville ha skapt problemer for mange av studentene.
Både studentene og jeg har sett at pensum er nokså oppstykket, og det er sikkert behov for en kritisk gjennomgang før det kjøres neste gang. 
Det eneste konkrete jeg vil peke på, er at Metodebok for mediefag nå er kommet i nytt opplag, og med en ny kapittelinndeling. I forrige utgave var kapittel 6, 7, 9 og 10 pensum. I den nye utgava vil dette tilsvare kapittel 5, 6, 8 og 9. 
Jeg ble kastet litt brått og uventet inn i arbeidet med de substansielle delene av dette kurset, men kontakten med disse studentene har vært en udelt trivelig erfaring.