SOS101 - emnerapport 2004 høst

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

Undervisningen på SOS101 har bestått av 10 forelesninger og 12 kollokviemøter. Forelesningene var godt besøkt (fra 80 til 110 studenter).  Ca. 120 studenter meldte seg på kollokviegruppene ved starten av semesteret, mens oppmøtet avtok utover i semesteret. Det er to studiekrav på emnet; det første er en øvingsoppgave som må godkjennes før studentene kan gå opp til eksamen. Den andre oppgaven utgjør halvparten av eksamen. På begge oppgavene fikk studentene mulighet til å få kommentert sine utkast på nettet. Dette arbeidet ble gjort av undervisningsassistentene på emnet. 86 studenter fikk kommentarer på første øvingsoppgave, mens 91 fikk kommentarer på andre. Siden henholdsvis 136 og 132 studenter leverte endelig utgave av oppgavene, er det en del av studentene som ikke benytter muligheten til å få veiledning underveis. 

Arbeidet på emnet har vært gjennomført av faglærer (med unntak av en forelesning), en koordinerende kollokvieleder og 3 andre kollokvieledere. Vi har i løpet av semesteret hatt 4 møter; et planleggingsmøte, et møte med fokus på kommentering av oppgaver, et møte med utgangspunkt i midtveisevalueringen og et avsluttende møte etter at undervisningen var ferdig.

De planene som ble lagt før semesteret startet, med hensyn til program, tidsfrister for oppgaveskrivingen og opplegget for kollokvievirksomheten har i all hovedsak blitt fulgt. Dette har vært en fordel, fordi endringer i planer lett gir ekstrabelastninger på et emne med så mange studenter.

Strykprosent og frafall

Ved starten av september var det ca. 160 studenter som hadde meldt seg på emnet på studentportalen. 150 meldte seg opp til eksamen. 132 oppfylte studiekravene ved innlevering av de to obligatoriske oppgavene, og 130 møtte til eksamen. Frafallet på emnet kom i all hovedsak allerede ved innlevering av det første studiekravet. Flere studenter oppga også å ha meldt seg på flere emner enn normert tid ved kartleggingsundersøkelsen på den første forelesningen, og slik sett er frafallet ikke overraskende.

Av de som møtte til eksamen var det 2 % som strøk. Den lave strykprosenten skyldes etter min oppfatning i hovedsak at de studentene som nå tar eksamen, har arbeidet med emnet gjennom semesteret for å oppfylle studiekravet.

Karakterfordeling

Gjennomsnittskarakteren til eksamen var C. 7 studenter fikk A, 23 studenter B, 67 studenter C, 24 D og 7 studenter E. Det er kanskje noe få studenter som oppnår beste karakter, men forøvrig virker karakterfordelingen rimelig i og med at dette dreier seg om et emne med mange nye sosiologistudenter.

Studieinformasjon og dokumentasjon

Den skriftlige informasjonen til studentene har gått via studentportalen. På studentportalen har studentene i tillegg til standardinformasjon (forelesningsplan, pensumlister) kunnet finne overhead brukt på forelesningene, orientering om undervisningsopplegget, hefte til kollokvievirksomheten, notat etter kartleggingsundersøkelsen av hvem studentene var, studentenes midtveisevaluering og respons på denne, formelle krav og råd ved skriving av oppgaver samt eksempler på gode eksamensoppgaver, tidligere eksamensoppgavetekster). For dokumentasjon se studentportalen.

Tilgang til relevant litteratur

Kompendium og pensumlitteratur var tilgjengelig på Studia ved semesterstart. Tilgangen til relevant litteratur er imidlertid et problem på et emne som SOS101 fordi vi før semesteret starter ikke vet hvor mange studenter det blir. Dette semesteret anslo vi ca. 80-100 overfor Studia. Kompendium måtte derfor trykkes opp igjen, og noen bøker bestilles på nytt. For de studentene som kom sent i gang eller ventet på studielån, førte dette til at det gikk noen uker før de kunne begynne pensumlesingen. Dette er et problem det er vanskelig å gjøre noe med dersom emnet skal være åpent.

Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr

Stort auditorium i Lauritz Meltzers hus fungerer greitt som forelesningslokalet, men studenter har bemerket dårlig luft i lokalet i studentevalueringen. Ved flere anledninger var forelesningsutstyret ikke klar (Pcen var ikke klar for powerpointpresentasjon, bærbar mikrofon virket ikke). Ved alle anledninger kom ansvarlig person raskt til stede. For forelesere ville det imidlertid vært en fordel om disse forholdene ble sjekket oftere slik at det var mindre behov for assistanse underveis.

Andre forhold

På emnet har vi dette semesteret prøvd ut classfronter kark essay til innlevering av  og kommentering av oppgaver på nettet. Kollokviekoordinator har vært i kontinuerlig dialog med de ansvarlige for dette og det er gjort justeringer underveis. Sammenlignet med tidligere bruk av Kark har det imidlertid vært betydelige startvansker. Dette har vært tidkrevende og skapt problemer ved håndtering av frister og fordeling av oppgaver mellom undervisningsassistentene. Koordinator har utarbeidet et notat med råd og forslag for en bedre måte å håndtere dette på neste gang.

Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring

Det har blitt gjennomført to typer studentevalueringer  en midt i semesteret i form av et spørreskjema som ble besvart på en forelesning og en sluttevaluering der et utvalg studenter diskuterte undervisningsopplegget med faglærer og koordinerende kollokvieleder. I tillegg til studentevalueringen har også faglærer og undervisningsassistentene hatt en evaluering av opplegget som helhet i form av et avslutningsmøte etter at semesteret var over. Evalueringsopplegget har tatt sikte på å bidra til justeringer underveis, og å trekke alle involverte med i evalueringen av emnet.

Midtveisevalueringen (spørreskjemaet) ble besvart av 77 studenter. Spørsmålene dreide seg om forelesningene, kollokviegruppene, øvingsoppgavene, studentenes egen innsats og informasjon. Oppsummering av studentenes innspill ble lagt ut på studentportalen, med respons fra faglærer. I tillegg fikk kollokviegruppelederne skjemaene som var fylt ut av deres grupper, og brukte disse som utgangspunkt for diskusjon i gruppene om evnt. justering av opplegget resten av semesteret. Til sluttevalueringen var 6 studenter trukket ut. Tre av disse møtte opp, mens en sendte en skriftlig tilbakemelding i stedet. Det ble utarbeidet et referat fra dette møtet, som deltakerne fikk tilsendt for evnt. justering.

Oppsummering av innspill

Samlet sett viste midtveisevalueringen at de fleste studentene synes opplegget fungerte bra (for referat av evalueringen se studentportalen), og opplevde at de hadde godt utbytte av forelesningene. De fleste synes også at de hadde fått mye ut av arbeidet med den første oppgaven og veiledningen de fikk i den forbindelse.
De utfordringene som avtegnet seg i evalueringen gjaldt særlig fire forhold:
1)	Det var tydelig at kollokviegruppene fungerte svært ulikt. Noen grupper fungerte godt og andre dårlig. Studentene kom her med mange innspill og forslag både til organiseringen av arbeidet og bedre samarbeidsorientering og forberedelse fra medstudentenes side.
2)	Studenter etterlyste mer studentaktivitet og å gå mer i dybden på temaene på forelesningene
3)	Studenter etterlyste mer informasjon om hva som kreves av en god oppgave på emnet, og ønsket mer opplæring i oppgaveskriving.
4)	Problemer med classfronter i forbindelse med innlevering av den første oppgaven

I sluttevalueringen ble hele undervisningsopplegget gjennomgått. Siden de studentene som møtte i all hovedsak var fornøyd med måten emnet fungerte på ble det fokusert på hva som kunne bidra til at opplegget fungerte enda bedre. Også her var det fire forhold som særlig var fremme i diskusjonen:
1) Viktigheten av en god start i kollokvievirksomheten og på emnet som helhet. Tema både for de første forelesningene og kollokviegruppene bør egne seg som start for studenter som ikke kjenner hverandre.
2) Det trengs tiltak for å styrke forpliktelsen mellom studentene for å få kollokviegruppene til å fungere bedre. Studentene mente at slike forpliktelser i all hovedsak bør være uformelle (gjennom fordeling av arbeidsoppgaver som pensumlesing, finne fram eksempler i avisene, lese andres oppgaver), men klargjøres tidlig i semesteret slik at den enkelte får en opplevelse av ansvar og arbeidsdeling.
3) Studentene foretrakk at kommentering av de skriftlige oppgavene på nettet, ble supplert med mulighet til en muntlig dialog rundt utkastet på kollokviemøte. Dette var gjennomført i noen kollokviegrupper, men ikke i alle.
4) Pensum ble oppfattet som stort og omfattende. Av tekstene ble Bilton m.fl og Berger og Luckmanns bok oppfattet som svært vanskelig. Det siste var også en gjennomgående kommentar i midtveisevalueringen.

Ev. underveistiltak

I etterkant av midtveisevalueringen ble følgende tiltak satt i verk:
1) Kollovkvielederne brukte midtveisevalueringen til å justerer opplegget om det var nødvendig i sine grupper
2) I forelesningene ble det lagt mer vekt på studentaktivitet gjennom oppgaver for diskusjon to og to, samt at studentene fikk mulighet til å ønske seg tema for oppsummeringsforelesningen.
3) Det ble lagt ut eksempler på gode eksamensoppgaver på studentportalen, og kollokviegruppene hadde fokus på oppgaveskriving i siste del av semesteret.
4) Ved siste innlevering ble opplegget endret slik at studentene også leverte sine oppgaver i papirkopi. Dette ble gjort for å unngå at problemene med classfronter skulle bidra til problemer ved eksamensavviklingen.
5) Alle ønsker om mer informasjon (blant annet om fagutvalget, kalenderen på min side og mer informasjon om innlevering av eksamensoppgaven) ble fulgt opp og formidlet til ansvarlig for fagutvalget og administrasjonen.

Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

Emnet ble høsten 2004 holdt for tredje gang. Undervisningsopplegget har generelt sett fungerte svært bra. Tilbakemeldingene fra studentene på midtveisevalueringen viste for eksempel at 80 % synes de hadde stort utbytte av forelesningene, 44 % at de hadde stort utbytte av kollokviegruppene og 74 % av arbeidet med øvingsoppgaven. Samtidig var det også tydelig at opplegget ikke fungerer like bra for alle, og at kollokviegruppene fungerer varierende. Mange studenter klarer heller ikke å nyttiggjøre seg tilbud om individuell veiledning på oppgaver underveis.

Ved starten av semesteret ble det gjennomført en kartleggingsundersøkelse (se studentportalen). I denne kartleggingen deltok 92 studenter. Den viste at 58 % ikke hadde tatt emner på sosiologi tidligere, og 13 % hadde ikke tatt fag på universitetet i det hele tatt. Studentene kombinerte stort sett (70 %) emnet med andre sosiologiemner (SOS100, SOS104, SOS108, S0S110) mens 14 % tok helt andre emner enn sosiologi. De resterende tok ikke andre emner. Kartleggingen viste at emnet hadde en heterogen studentgruppe, der utfordringen kanskje i særlig grad var de mange uten studieerfaring.

Gode erfaringer dette semesteret::
- Kartleggingen på første forelesning med hensyn til hva som var studentenes bakgrunn og motivasjon for å ta dette emnet, ga viktig kunnskap om studentgruppen.
- Evalueringsopplegget. Ved å ha en midtveisevaluering kunne denne følges opp slik at studentene fikk en konkret erfaring med at evalueringen ble brukt etterpå. Også sluttevalueringen med innkalling av noen utvalgte studenter til en samtale fungerte bra. Denne supplerte helt klart bildet en ville ha fått av studentenes erfaringer på andre måter.
- Erfaringene med å ha to kollokviemøter som er fokusert på skoleeksamen og pensumrelatert virksomhet har vært gode. Det har gitt større innsats og utbytte i den siste delen av kollokviearbeidet.
- Opplegget med et studiekrav som øvingsoppgave og en oppgave som eksamensoppgave har fungert bedre enn tidligere semesters mulighet til å velge en av to oppgaver. Dette fordi det har skapt mindre usikkerhet blant studentene.
- Eksempler på gode besvarelser fra tidligere eksamener har denne gangen blitt gjort tilgjengelig for studentene og arbeidet med i kollokviegruppene. Det har i hvert fall vært en start for bidra til å gjøre kravene til en akademisk tekst tydeligere for studentene.
- Etter at koordinator for kollokvielederne kom på plass, har dette fungert godt. På et emne med så mange studenter og innleveringer er det helt nødvendig med en koordinator. De fire koordineringsmøtene mellom kollokvieledere og faglærer har også fungert godt.

Utfordringer for framtidige undervisningsopplegg sos101
Det er særlig tre områder som peker seg ut som utfordringer for fremtidig undervisningsopplegg på sos101. Det ene dreier seg om kollokvielederne og betingelsene rundt kollokvievirksomheten, det andre (som har sammenheng med det første) handler om å arbeide mer målrettet i forhold til starten av semesteret (faglig og sosialt) og det tredje dreier seg om behov for videre arbeid med innholdet i emnet. I tillegg er det også behov for å forbedre universitets administrasjons- og IKT systemer.

I) Kollokvieledere/ administrasjon/organisering
a) Tidligere ansettelse av koordinator for emnet. Denne gangen kom denne ordningen på plass sent i august. Faglærer måtte dermed utarbeide hefte for kollokvievirksomheten, stå for all informasjon i studentportalen og planlegge opplegget for kollokvievirksomheten. Dette er uheldig i og med at det er nettopp her en vil kunne ha nytte av et bedre samarbeid med studentassistentene. Disse forberedelsene bør gjøres sent semesteret før eller senest være på plass en uke ut i nytt semester.
b) Ideelt sett burde også kollokvielederne ansettes og trekkes inn i planleggingen av semesteret (se over).
c) Kollokvieledernes lønns- og arbeidssituasjon bør diskuteres. Dekker dagens lønnsbetingelser bruken av tid til kommenteringsarbeid, forberedelsesarbeid til kollokviene, deltakelse på koordineringsmøter og sosiale tiltak med gruppene? Kollokvielederne på sos101 denne høsten mente ikke det. Det bør også diskuteres hva vi kan gjøre for å ivareta opplæringen av kollokvielederne bedre særlig med hensyn til kommenteringsarbeidet. Kollokvielederne mente også de hadde behov for mer tid til å samarbeide seg i mellom.
d) En bedre organisering av oppgavefordelingen mellom kollokvielederne (se notat fra koordinerende kollokvieleder Kristian Bråthen)

II) Starten av semesteret
Emnet sos101 har de siste semestrene vist seg å få mange studenter med liten studieerfaring, og mange studenter uten erfaring fra andre sosiologiemner. Det viser seg også at mange ikke har gjennomført førstesemesteropplegget på universitetet, siden de er årsstudenter. Dette bidrar til at det er ekstra viktig å utvikle et godt opplegg for starten av semesteret både med hensyn til planlegging av forelesninger, kollokvietema og sosiale tiltak som kan gjøre studentene raskere kjent med hverandre og utvikle samarbeid seg i mellom. Den nye studiestrukturen med mange delemner fører i seg selv til et økt behov for slike tiltak.

Konkrete forslag her:
- Begynne forelesningsrekken med tema som det er lett å diskutere både for erfarne og nye studenter
- Sosiale tiltak både i kollokviegruppene og for emnet som helhet (gjerne sammenkomster som kombinerer det sosiale og det faglige for eksempel se film sammen som utgangspunkt for diskusjon eller ekskursjon).
- Bygge videre på ulike måter kollokviegruppens første møter kan utvikle både sosiale relasjoner og et faglig miljø. Her er utfordringen å bidra til å utvikle forpliktelser studentene i mellom gjennom fordeling av oppgaver. Et alternativ kan også være å gjeninnføre et opplegg med studentkommentarer.
- Videreutvikle heftet for kollokvievirksomheten
- Kollokvievirksomheten kom denne gangen først etter to forelesninger. Dette på grunn av tidlig semesterstart og ønsket om å starte når de fleste studentene er i gang. Av hensyn til en myk start er ikke dette ideelt.

III) Innholdet i emnet
Pensum og innholdet i emnet bør utvikles videre. Dette semesteret ble Schiefloes bok prøvd for første gang som grunnbok, og erfaringene har vært gode, så den bør brukes ett semester til.. Når det gjelder den andre innføringsboken (Bilton m.fl) er erfaringene mer delte og her kan det være aktuelt å lete etter andre alternativer. Det kan også være aktuelt å erstatte noen av artiklene på emnet av en monografi for å styrke studentenes mulighet til opplevelse av sammenheng i sosiologifaget. For øvrig er det grunn til å diskutere om 1000 sider pensum er for mye med det nye studieopplegget. Dette gjelder sannsynligvis flere 100 emner.

IV) Praktisk gjennomføring
Utvikling av classfronter- karkessay slik at det blir et bedre verktøy å bruke i organisering av innleveringer hos dem som har ansvar for det. Denne gangen har det vært en del svakheter, som har betydd at vi ikke har kunnet holde så stramt på frister som vi er avhengig av for å sikre en best mulig fordeling av arbeidet med kommenteringen. Se notat fra Kristian Bråthen for konkrete forslag.