Kje.inst. - instituttrapport 2007 vår
Instituttsledelsens vurderinger
Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter
Praktisk gjennomføring
Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Ressurstilgang
Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
INSTITUTTRAPPORT VÅREN 2007:
Instituttsledelsens vurderinger
Praktisk gjennomføring
Følgende emner ble undervist ved Kjemisk institutt, våren 2007:
KJEM/FARM110 Kjemi og energi
KJEM122 Syntetisk uorganisk kjemi
KJEM/FARM130 Organisk kjemi
KJEM/FARM131 Organisk syntese og analyse
KJEM204 Kjemiens historie
KJEM212 Molekylære drivkrefter
KJEM221 Grunnleggende kvantemekanikk
KJEM230 Analytisk organisk kjemi
KJEM243 Transisjonsmetallenes kjemi
KJEM244 Nanokjemi
KJEM/FARM250 Analytisk kjemi
KJEM251 NMR-spektroskopi I
KJEM302 Prosjektplanlegging innen miljøkjemi
KJEM319 Eksperimentelle teknikker i fysikalsk kjemi
KJEM321 Kvantekjemiske metoder
KJEM322 Teoretisk spektroskopi
KJEM325 Multikomponent analyse
KJEM334 Syntese og retrosyntese
I tillegg: 4 ulike kurs uten ordinær kode (spesialpensum)
10 studenter tok mastergradseksamen ved Kjemisk institutt vårsemesteret 2007
Den praktiske gjennomføringen av undervisningen i kjemi har i det alt vesentlige forløpt i tråd med planverket og på en god måte.
Det er benyttet et mangfold i undervisningsformer, som favner fra forelesninger og kollokvier til labundervisning og prosjektoppgaver. Et tilsvarende mangfold finnes innen eksamensformer, hvor avsluttende skriftlig/muntlig eksamen i mange tilfeller kompletteres av midtsemestervurdering eller praktisk labeksamen.
Strykprosent og frafall
Totalt var det 690 eksamensoppmeldinger ved Kjemisk institutt våren 2007, 12 oppmeldinger mer enn våren 2006. Totalt ble det levert inn 579 besvarelser, noe som gir en oppmøteandel på 84% i forhold til oppmeldingstallet. Våren 2006 var oppmøteandelen på 82%. 143 av besvarelsene (25% av det totale antallet) var i KJEM+FARM110 (noe høyere andel enn våren 2006), mens det ble levert 110 eksamensbesvarelser (19%) i KJEM+FARM130 (betydelig lavere enn våren 2006). KJEM+FARM131 stod for 15% av eksamensbesvarelsene (84 stk) ved Kjemisk institutt vårsemesteret 2007. Totalt ble det levert inn 403 eksamensbesvarelser på emner med kode KJEM+FARM1XX (70% av besvarelsene), 139 på emner med kode KJEM+FARM2XX (24%), og 37 på emner med kode KJEM3XX eller spesialpensum (6%).
513 av besvarelsene endte med bestått, noe som ga en strykprosent på 11% totalt for instituttet vårsemesteret 2007. I vårsemesteret 2006 var strykprosenten på 13%. KJEM/FARM110 og KJEM/FARM130 stod for de aller fleste av strykene ved instituttet, henholdsvis 28 og 10 studenter strøk i disse emnene.
Karakterfordeling
Gjennomsnittskarakteren på emnene ved Kjemisk institutt våren 2007 var fordelt som følger: A:1, B:14, C:14, D:2, E:1. På 100-talls emnene har særlig KJEM/FARM131 en forskyvning mot bedre karakterer. Karakterene på 200- og 300-talls emner er også noe forskjøvet mot bedre karakterer enn normalfordeling. På mastergradseksamenene vårsemesteret 2007 var karakterfordeling som følger: A:0, B:6, C:4, D:0, E:0.
Ressurstilgang
Kjemisk institutt har videreført strategien med å prioritere undervisning ved disponering innenfor egne økonomiske rammer. Kursundervisningen har foreløpig ikke blitt pålagt problematiske innsparinger som følge av reduksjon i antall vitenskapelig personale og den svært vanskelige budsjettsituasjonen. De enkelte emnene har dermed hatt en ressurstilgang for løpende kostnader som i betydelig grad samsvarer med kursledernes budsjett. Nødvendig oppdatering og fornyelse av instrumenter har ikke vært mulig. Totalt sett opplever fortsatt instituttets ansatte en betydelig økning i undervisningsbelastningen i forhold til før Kvalitetsreformen, og selv med en økning i den definerte normalen for undervisning til å være 3 av 4 semester er det vanskelig å dekke inn de oppsatte kursene med den eksisterende staben. Undervisningsmengden går i vesentlig grad utover andre arbeidsoppgaver, og en reduksjon i mengden undervisning som gies ved Kjemisk institutt vil måtte vurderes hvis bemanningen fortsatt reduseres eller personalet pålegges flere oppgaver i forbindelse med de etablerte nye tilbudene i farmasi, nanovitenskap osv.
Kommentar til studentevalueringene
Studentevalueringene på kjemiemnene ble også våren 2007 i helhet gjennomført elektronisk ved bruk av programmet Refleks. Spørreskjemaene ble sendt ut til alle som var eksamensoppmeldt pr. 7. juni 2007. Skjemaet ble sendt ut 7. juni, og svarfristen var satt til 15. juni. Totalt ble skjemaet sendt ut til 338 studenter, og 117 av disse svarte, noe som gir en svarprosent på 35 %. Våren 2006 var svarprosenten på 48 %. Årsaken til den lave svarprosenten var sannsynligvis at spørreskjemaene ble sendt ut for sent i semesteret.
Vårsemesteret 2007 ble følgende emner evaluert:
KJEM/FARM110 Kjemi og energi
KJEM122 Syntetisk uorganisk kjemi (nytt)
KJEM/FARM130 Organisk kjemi
KJEM/FARM131 Organisk syntese og analyse
KJEM212 Molekylære drivkrefter
KJEM251 NMR-spektroskopi I
Studentenes tilbakemeldinger:
Studentenes tilbakemeldinger for hvert enkelt emne (der det står nevnt poengsum, er dette snittscore på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra):
KJEM/FARM110: Av de 57 som svarte (40% av de som møtte til eksamen), er det 26 som har tenkt å gå videre med mastergrad. Kun 2 av disse planlegger en mastergrad innen kjemi, og det er heller ikke mer enn 3 studenter som planlegger en bachelorgrad i kjemi av studentene som svarte. Dette viser at emnet (i vårsemesteret) hovedsakelig tas av andre enn kjemistudenter. Forelesningene i KJEM/FARM110 fungerer svært bra, og både forelesers klarhet i fremstillingen av lærestoffet, og forelesers engasjement gir høy score fra studentene (5,0 og 4,9). KJEM/FARM110 er det emnet av de evaluerte som fikk høyest poengsum på disse to momentene, og også i år roser studentene forelesers demonstrasjonsforsøk. Læringsutbyttet av forelesningene scorer bra (4,5), mens studentene ikke føler de får like mye igjen av labkurset (3,9). Kollokviene ble dessverre dårlig besøkt også dette semesteret (kun 23% av studentene som svarte på evalueringen var på minst hver fjerde kollokvium). Kollokvieleders fremstilling, engasjement, og læringsutbyttet av kollokviene gis poengsum fra 3,4 til 4,1. 43% av studentene mener emnet føles større enn 10 studiepoeng. Generell oppfatning av emnet: 4,5.
KJEM122:18 studenter svarte på evalueringen (62 % av antallet fremmøtte til eksamen). 11 av studentene har tenkt å gå videre med en mastergrad, og 10 av disse planlegger en mastergrad innen kjemi (1 student planlegger en mastergrad innen prosess- og petroleumsteknologi). Klarhet i fremstilling av lærestoffet og læringsutbyttet fra forelesningene scorer litt svakt (3,2 og 2,9). Emnet er et laboratorieemne, og læringsutbyttet av selve labkurset er høyere (4,1). 61 % av studentene mener emnet føles større enn 10 studiepoeng. Læreboken er dårlig likt, og er gitt en score på 2,0. Generell oppfatning av emnet: 3,2.
KJEM/FARM130: 47 studenter svarte på evalueringen (43 % av antallet fremmøtte til eksamen). 24 av studentene har tenkt å gå videre med en mastergrad, og 6 av disse planlegger en mastergrad innen kjemi. Både forelesers klarhet i fremstillingen av lærestoffet og hans engasjement gis gode tilbakemeldinger fra studentene (begge 4,8), og læringsutbyttet av forelesningene er bra (4,4). Våren 2006 gikk det tydelig frem av evalueringen at studentene hadde lavt utbytte av labkurset i dette emnet. Dette har instituttet tatt til etterretning, og våren 2007 har emnet blitt undervist uten labkurs. I likhet med KJEM/FARM110 har kollokviene vært dårlig besøkt. Kun 26 % av studentene som svarte på evalueringen har vært på minst hver fjerde kollokvium. 26 % av studentene føler emnet bør gi en uttelling på mer enn 10 studiepoeng. Lærebøkene i KJEM/FARM130 er godt likt, og gis en score på 4,9. Generell oppfatning av emnet: 4,6.
KJEM/FARM131: 33 studenter svarte på evalueringen (39 % av antallet fremmøtte til eksamen). 21 av studentene har tenkt å gå videre med en mastergrad, og 5 av disse planlegger en mastergrad innen kjemi. Dette emnet er et rent laboratorieemne, og studentene poengterer også at læringsutbyttet av laboratoriekurset er høyt (5,1). Mange (76 %) synes fremdeles at emnet er for stort i forhold til utbyttet det gir i studiepoeng, og de fleste mener arbeidet med labjournalen tar for lang tid. Læreboken får middels poengscore (3,8), mens kontakten både med undervisningspersonale og med medstudenter får god tilbakemelding (5,1 og 5,1). Generell oppfatning av emnet: 4,7.
KJEM212: 6 studenter svarte på evalueringen (46% av antallet fremmøtte til eksamen). Av disse ønsker 5 å ta en grad innen kjemi (1 student ønsker å ta en grad innen prosess- og petroleumsteknologi). Klarhet, engasjement, og læringsutbyttet av forelesningene gis poengsum fra 3,2 til 4,0. Kun noen få av studentene mener at emnet burde gitt mer uttelling enn 10 studiepoeng. Lærebøkene scorer bra (5,0). Generell oppfatning av emnet: 4,2.
KJEM251: 8 studenter svarte på evalueringen (73% av antallet fremmøtte til eksamen). Klarhet i fremstilling av lærestoffet, engasjement og læringsutbyttet fra forelesningene scorer litt svakt (3,9, 2,9 og 3,3). Ingen studenter føler at emnet har et omfang som burde gitt større uttelling enn 10 studiepoeng. Læreboken får middels poengscore (4,1). Generell oppfatning av emnet: 3,6.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Informasjon er gitt på forelesninger, gjennom Studentportalen, og ved oppslag. Instituttets ansatte har i stor grad tatt Studentportalen i bruk, både til spredning av praktisk informasjon og for å gjøre forelesningsnotater tilgjengelig for studentene.
Instituttet har utarbeidet informasjonsmapper til bruk for sensor på masteroppgaver, og også til bruk for sensor på enkeltemner.
Tilgang til relevant litteratur
Relevant litteratur betyr her lærebok, som i de aller fleste tilfeller forelå på Studia ved oppstart.
Instituttsledelsens samlede vurderinger, inkl. forslag til forbedringer
Kjemisk institutt er godt fornøyd med undervisningen som blir gitt. Vi har arbeidet bevisst og over tid for å få et godt fokus på kvalitet i undervisningen. Vi ser fortsatt at tilbakemeldingene preges i noen grad av at 1. og 2. semesters studenter strever med å tilpasse seg forventet arbeidsinnsats i forhold til videregående skole, og særlig for kurs som inkluderer obligatoriske aktiviteter med laboratoriearbeid og rapportering vurderes omfanget å være større enn de oppsatte studiepoengene. Innspillene fra studentene må dermed balanseres mot forventingene til heldags studieinnsats som ligger i kvalitetsreformen.
Omleggingene som ble utført i overgangen 2006-2007, hvor den tidligere laboratoriedelen av KJEM 130 og KJEM 100 er fjernet, synes å ha fungert som planlagt, og ikke ha skapt vesentlige problemer for progresjonen mellom grunnemnene. Det er likevel mulig at reduksjonen i laboratorieerfaring bidrar til at studentene finner laboratoriedelen av KJEM/FARM 110 og labkursene KJEM 122 og KJEM/FARM 131 særlig arbeidskrevende. KJEM 122 er i tillegg noe preget av at det er nyetablert og fortsatt vil bli justert, særlig med hensyn til å finne egnet lærebok.
Det er likevel alltid forhold som kan forbedres, og vi konsentrer oss her om problemstillinger og forslag til forbedringer.
Utdanningsstrategiske tiltak som ikke medfører endrede budsjettrammer:
Kollokvier: Fremmøte til kollokviene i begynneremnene er fortsatt for lave. Det vil fortløpende bli vurdert tiltak for å øke fremmøtet, men helst uten at studentene får vesentlig økning i obligatoriske krav.
Utnytting av kompetanse hos seniormedarbeidere etter pensjonsalder: Det er inngått avtale med to av de kommende pensjonistene som er interessert i å videreføre noe undervisning på 200- og 300-talls nivå. Dette vil midlertidig avhjelpe behovet for et mer variert kurstilbud til master- og PhD-studenter.
Utdanningsstrategiske tiltak som vil medføre endrede budsjettrammer:
1. Utvidelse/ombygging av undervisningslaboratorium
Kjemisk institutt har de siste to årene gjennomgått en omfattende flytteprosess. Centre for Integrated Petroleum Research, CIPR, ble i 2002 utpekt som et senter for fremragende forskning. Kjemisk institutt er med i CIPR gjennom Avdeling for oljeutvinning og petroleumskjemi. CIPR ble lokalisert i Kjemisk institutt sine lokaler i 4 etasje i Realfagbygget. Instituttet har gjennomført store ombygginger i forbindelse med etablering av en forskergruppe i heterogen katalyse. Instituttet har videre tatt på seg store deler av et farmasistudium, og installert nye utstyrsenheter. Som en konsekvens av disse fortetningene er det fortsatt behov for ombygginger på instituttet for å kunne ta imot en økende studentmasse. Vi trenger både flere plasser på undervisningslaboratorier for laveregrads- og farmasi- studenter, flere leseplasser for Masterstudenter samt flere kontorplasser for PhD-studenter.
Tiltak: Et laboratorium i 4. etasje bygges om til undervisningslaboratorium. Et tidligere laboratorium bygges om til lesesal. Samtidig må nåværende lesesal deles og gjøres om til kontorplass/mindre lesesal.
2. Studietilbud i nanovitenskap
Fakultetsstyret vedtok i sitt møte 21.juni 2006 å etablere et utdanningstilbud i nanovitenskap (sak 06/6903). Kjemisk institutt har nå fått tilsatt en egen administrativ koordinator med finansiering 50 % fra instituttet og 50 % fra Nano-programmet, dermed er fjorårets krav om øket finansiering bare delvis oppfylt på tross av arbeidsgruppens anbefalinger og fakultetsstyrets vedtak (
en så spesielt krevende ny satsning at det bør bevilges ekstra midler). Det er fortsatt et sterkt behov for en ny vitenskapelig stilling til studieprogrammet i nanovitenskap, jfr. langtidsbudsjettet.
I fakultetsstyrets vedtak bes interimsprogramstyret å se på om det er mulig å gi rom for flere emner med labkurs hvor studentene kan lære seg mer praktiske ferdigheter, og nevner også at det vil være behov for oppstart-finansiering samt tilføring av økte driftsmidler til de instituttene som bidrar med mer og ny undervisning. I to av emnene som vil inngå i studieprogrammene (NANO200, KJEM244), er det allerede planlagt laboratorie-aktiviteter. Det vil være utgifter forbundet med innkjøp av utstyr, og med drift av disse emnene (jfr. MNT-satsingen i langtidsbudsjettet)
3. Oppgradering av generelt laboratorieutstyr på undervisningslaboratorier
Kjemisk institutt opplever en økning av undervisningspåmeldte til alle emnene våre, inkludert emnene med laboratorieundervisning. Det er behov for oppgradering av laboratorieutstyret på undervisningslaboratoriene våre (jfr. tabell 6 i instituttets budsjettforslag for 2007)
4. Erasmus Mundus i Avansert spektroskopi
Kjemisk institutt deltar som en av sju europeiske avdelinger i en fornyet Erasmus Mundus søknad (de andre er de Kjemiske instituttene/fakultetene i Helsinki, Krakow, Lille, Leipzig, Madrid og Bologna). Første del av søknaden, en såkalt Curriculum Development, ble innvilget av EU i 2005. En opprettelse/drift av et slikt studium vil medføre behov for økte administrative ressurser, og det bes derfor om midler til en halv administrativ stilling rettet mot dette arbeidet. (jfr. MNT-satsingen i langtidsbudsjettet). Det vises i denne sammenheng både til fakultetets ønske om i større grad å inngå avtaler om fellesgrader, og universitetets og fakultetets ønske om økt internasjonalisering (henholdsvis pkt. 2 og pkt. 6 i fakultetets utdanningsstrategi 2006-2010). En Erasmus Mundus i Avansert spektroskopi vil også medføre rekruttering av faglig svært sterke studenter, i tråd med et av fakultetets ønsker uttalt under pkt. 4 i utdanningsstrategien for kommende fireårsperiode.