MOL100 - emnerapport 2006 vår

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

Årets kurs i MOL 100 var det andre for emnet. I år ble alle deleksamener gjennomført elektronisk uten tekniske problem for studentene, takker være en enorm innsats av studieveileder ved MBI. 

Studentene klarte i år i større grad enn i fjor å huske fristene for innlevering. Noen studenter hadde gyldig forfall av ulike årsaker. 

Fordi det kreves 4 av 5 deleksamener for å kunne ta slutteksamen i emnet, ble det også i år ble arrangert oppfølgingseksamener for samtlige 5 hjemmeeksamener.

Etter mange praktiske og tekniske problemer med det elektroniske systemet for deleksamener våren 2005, ble det bestemt å satse på et nytt system for våren 2006. Instituttet fikk, sammen med Kjemisk institutt og Skolelaboratorium i Realfag, midler fra Program for evaluering og kvalitetetssikring for å finne, tilpasse og ta i bruk et nytt lms-system. LMS-systemet Moodle ble valgt som plattform for flervalgs-deleksamenene, og ble tilpasset behovene i MOL100. Systemet ble også knyttet til Mi Side/Studentportalen for å forenkle innlogging og tilgjengelighet for studentene. Vi er svært fornøyde med det nye systemet, og studentene har også gitt positive tilbakemeldinger på den praktiske organiseringen av deleksamensopplegget. 

MOL100 er obligatorisk i flere studieprogram. Fordelingen av studenter på emnet våren 2006 var slik:
Bachelor i molekylærbiologi: 49
Bachelor i biologi : 84
Bachelor i havbruk: 19
Bachelor i kjemi: 24
Årsstudium: 14
Diverse masterprogram: 12
Lærarutdanning: 12

Strykprosent og frafall

Antal kandidatar oppmeldt: 235
Antal møtt til eksamen: 214
Antal bestått: 203. Dette gjer ein strykprosent på 5.

Karakterfordeling

Snittkarakteren var C.
Karakterfordeling:
A: 10
B: 33
C: 77
D: 64
E: 19
F: 11

Studieinformasjon og dokumentasjon

Det viste seg at informasjon om dette fortsatt nokså "nye" emnet MOL100, i stor grad ble styrt av hear-say fra fjorårets studenter hva gjaldt pensum og studiekrav. 
Det var forstyrrende at flere i år valgte å kutte ut kollokvering, og at tydeligvis flere valgte å få hjelp til å få rette svar på hjemme-eksamener, hvilket gav seg utslag i høyere score på disse mot lavere score på deleksamens-spørsmål som ble lagt inn som kontroll ved sluttekesamen. 
Vi mener dette må motvirkes ved enda mer målrettet informasjon, men at det vil være rett å senke vektlegging av hjemmeeksamener noe i forhold til dagens situasjon. For eksempel av del-eksamener kun skal telle 20 % ( = 5 x 4 poeng) mot 25 % som idag ( = 5 x 5 poeng).

Informasjon til studentene ble gitt på forelesinger og på Mi Side. Studentene var ikke fornøyd med informasjonen de fikk gjennom semesteret.

Tilgang til relevant litteratur

Den nye læreboka var på plass i god tid før undervisningsstart, og ble raskt kjøpt av over 90 % av påmeldte studenter. Et lite mindretall av studentene brukte forrige utgave av læreboka uten problem.  

Det går fram av studentevalueringene at en del studenter har brukt andre bøker i tillegg til pensumlæreboken. Mange har også brukt internett som informasjonskilde.

Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr

Forelesningslokalet var passe stort selv i utgangspunktet med 240 studenter som møtte ved semesterstart. Utover i semester sank fremmøte slik at lokalet var meget passende i størrelsen. 

Det var noe uheldig for framdrift i undervisningen at det ene auditoriet ved UiB som er stort nok til å romme emner som MOL100 ved en rekke anledninger  måtte avgies til andre gode formål blant fakultetets lærere.

Andre forhold

Kollokvie-lokaler var mindre ideelle men fungerte godt pga lavt fremmøte. Kollokvierommene ble ikke nevneverdig brukt til uledete kollokvier. 

Kollokvieledere lot seg rekvirere, og var rimelig gode til å tilbakemelde om kollokvie-deltakelse og prestasjonsnivå blant studentene.

Til neste år må vi nok endre litt på type kollokvie-oppgaver for å 
øke fremmøte til kollokviene. Noen studenter var misfornøyde med innholdet i kollokviene som ble oppfattet kun å vise "riktige svar" istedet for å vise hvorfor svaralternativer på "flervalgs-eksamen" var feile, hvilket som de var ment å skulle være.
Til neste år vil man derfor i tillegg til å få fram "fasit" bruke kollokvier til å løse nye oppgaver  

Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring

Studentevalueringen ble gjennomført på Studentportalen. Det ble lagt vekt på at studentane skulle få kommentere svarene sine i størst mulig grad. 87 studenter svarte på evalueringen, noe som gir en svarprosent på 37.

Fordelingen mellom studieprogram av de som svarte på evalueringen var slik:
Bachelorprogram i molekylærbiologi: 16
Bachelorprogram i biologiske fag: 42
Bachelorprogram i kjemi: 11
Årsstudium: 5
Annet: 13

I tillegg til evalueringsskjema på Mi Side, har studentene gjennom hele semesteret gitt tilbakemeldinger gjennom diskusjonsforumet til MOL100. Mange studenter har også gitt tilbakemeldinger via mail og muntlig til både emneansvarlig og studieadministrasjonen.

Oppsummering av innspill

Det er en forbausende grad av dikotomi i tilbakemeldinger fra studneter. Muntlige kommmentarer fær og etter forelesninger er alltid høflige og konstruktive, mens kommentarer ex auditorio i tillegg ofte  vitner om frustrasjon. 
Det ville derfor kunne være nyttig å få en emne-evaluering midtveis i semesteret, og sammenligne kommentarer på dette tidspunktet med kommentarer til slutt i semesteret. 

Dessuten ville det kunne være nyttig å kunne evaluere kommentarer fra studenter i forhold til den grad av mestring som studnetene oppnår i emnet. Altså slik at man kunne sammenlikne kommentarer i forhold til de resulateter som studentene oppnår i emnet. Noen frustarsjoner vil skyldes undervisningsformen, mens andre kan bero på vansker med å tilegne seg kunnskap innen et helt nytt basalfag. 

Studentevalueringen:
Arbeidsmengde: 40 mener arbeidsmengden var passelig og 30 mener den er litt for stor. 13 av 87 mener arbeidsmengden er altfor stor.
Forkunnskap: 36,8 % oppga at de savnet forkunnskaper; hovedsaklig innen generell kjemi, organisk kjemi og biologi.
Vurdering av forelesingene: Svært nyttig: 1, nyttig: 2, middels: 12, lite nyttig: 34, unyttig: 38. Foreleser berømmes for engasjement og innlevelse, men studentene savner struktur i forelesingene. Svært mange kommenterer at forelesingene var lite relevant for pensum, og at for mye tid ble brukt på ”irrelevante” tema. Mange etterlyser forelesingsnotater og mer detaljerte planer for forelesingene gjennom semesteret, og ønsker seg mindre detaljfokus og mer helhet og oversikt. 
Vurdering av kollokviene: Svært nyttig: 16, nyttig: 20, middels: 22, lite nyttig:15, unyttig:9. Generelt er studentene rimelig fornøyde med kollokviene. Kommentarene varierer mye, men de som er fornøyde med kollokviene fremhever gode ledere, gode diskusjoner og velfungerende grupper der en har fått bedre oversikt og forklaring. De negative kommentarene går på at de ledede kollokviene tok opp spørsmål fra allerede leverte deleksamener, og at de derfor bare ble en oppramsing av fasiten til deleksamen. En del ønsker seg flere ledede kollokvier og alternative oppgaver utover deleksamensspørsmål.
Deleksamen: 
Vanskelighetsgrad: For vanskelig: 21, Litt for vanskelig: 41, passelig vanskelig: 23 og lette:1. De fleste mener at deleksamenene har vært noe vanskelige, men av kommentarene går det fram at dette ikke nødvendigvis er bare negativt. Flere kommenterer at deleksamenene hjalp dem å lese jevnt og ettersom de var vanskelige måtte en jobbe hardt med hver deleksamen gjennom hele semesteret. Innhold: Mange kommenterer at spørsmålene i deleksamenene var for detaljfokuserte og ga lite oversikt over sammenhenger. Det oppfattes som svært negativt at svar på oppgavene ofte ikke kunne finnes i pensumboken. Svært mange kommenterer dette.
Praktisk opplegg: Ved spørsmål om hvordan det nettbaserte opplegget for deleksamen fungerte svarte  46 studenter svært bra, 33 bra, 6 middels, 1 dårlig og 1 svært dårlig. Dette er en stor forbedring fra i fjor, når både studentene og administrasjonen følte systemet fungerte dårlig. 
Informasjon: Svært mange føler de ikke har fått nok og riktig gjennom semesteret (77%). Hovedkilden til informasjon for de fleste av studentene har vært medstudenter og Mi Side. En del oppgir også forelesingene som informasjonskilde. Kommentarene framhever nødvendigheten for klar, presis, rask og enhetlig informasjon i alle informasjonskanaler. Informasjonene gitt rundt slutteksamen blir særlig kritisert.
Mål og innhold: 76% mener emnets innhold ikke samsvarer med de forventningene de hadde til emnet.
Pensum:  Altfor stort: 27, litt for stort: 31, passelig: 25, altfor lite: 2. Kommentarene om pensumboken varierte mye (fra bra til svært dårlig), men mange reagerte på at foreleser omtalte læreboken negativt. Det ble også kommenteret at pensum var for dårlig definert, og at det var lite samsvar mellom forelesinger/deleksamener/eksamen og innholdet i læreboka. 
Eksamen: Svært vanskelig: 66, vanskelig: 15, middels vanskelig. Kommentene viser at svært mange studenter er misfornøyd med både måten eksamen ble gjennomført på og oppgavene som ble gitt. Uklar informasjon på eksamensarket om innleveringsmåte var svært uheldig og skapte mye forvirring og frustrasjon hos studentene. Mange mente at informasjonen gitt på forhånd, sammen med prøveeksamen, har gitt et falskt bilde av vanskelighetsgraden på slutteksamen. I tillegg føler mange det urettferdig at årets eksamen var vanskeligere enn fjorårets. 
Kombinering med andre emner: Svært bra: 4, bra: 44, middels: 28, dårlig: 9, svært dårlig: 2. Det virker som de fleste av studenten uten større problemer har kombinert MOL100 med andre emner med hensyn på timeplan og arbeidsfordeling gjennom semesteret. 
Helhetlig vurdering av emnet: Bra:7, middels: 12, dårlig: 32, svært dårlig: 36. Studentene er svært misfornøyd med emnet. Kommentarene framhever de samme problemene som kommer fram under de andre kategoriene.

Ev. underveistiltak

Det var vurdert om man skulle teste kunnskapsnivå hos kollokvie-lederne underveis i semesteret, men det syntes som om kollokvie-ledere skjerpet innsatsen bare ved at det ble satt et fokus på betydningen av at kollokvielederne måtte være kompetente.
Mange av kollokvie-lederne var også særs konstruktive ved å formidle sine inntrykk av studentenes situasjon og den kompetanse som kullet som helhet hadde erhvervet gjennom semesteret.  

Det ble arrangert nye prøver (oppfølgingseksamener) for de studentene som hadde gått glipp av en obligatorisk deleksamen.

Erfaringene fra deleksamen 1 i vår, der studentene kunne sjekke sin score direkte etter innlevering, førte til endringer i opplegget for de neste deleksamenene. F.o.m. deleksamen 2 ble fasit holdt tilbake til etter innleveringsfristen.

Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

KOMMENTARER  OG  OPPSUMMERING  AV  MOL100, våren  2006. 

Årets sensur i MOL100 viser en imponerende kunnskapsmengde hos årets kull, med mange sterke og flere fremragende prestasjoner. Det er tilfredsstillende at vi har under 5 % stryk, selv på en ganske vanskelig eksamen. Vi har likevel justert for større vanskelighetsgrad på årets eksamen i forhold til fjorårets, men forventer at neste års eksamen vil være mer lik årets eksamen enn fjorårets. Gjennomsnittet for hele kullet er ”C”, noen som det er god grunn til å glede seg over. 

Likevel gjenstår det fremdeles for et ganske nytt emne som MOL100 selvsagt enda justeringer både for lærere og for studenter. MOL100 er et stort og annerledes innføringsemne ved UiB. Eksamens-formen og bruken av del-eksamener vil bli noe justert til neste år ut fra årets erfaringer, slik at vi kan bli enda sikrere på at studenter får avlevert den kunnskapen de besitter på endelig eksamen i emnet. 

Dessuten vil vi endre kollokviene noe slik at de til neste år ikke bare blir en gjennomgang av hjemme-eksamener, men i tillegg får nye oppgaver å løse. Dette fordi deltakelsen på årets kollokvier var noe lavere enn i fjor, og fordi årets kull som helhet ikke presterte fullt så bra som fjorårets.  

Imidlertid er det også andre viktige forskjeller mellom fjorårets og årets studentkull. I fjor hadde emnet flere viderekomne studenter enn i år. Disse hadde slik større generell kompetanse og mer konkret kunnskap i emner relatert til MOL100 enn studenter som tar MOL100 i følge normal studieprogresjon, altså i 2. semester. Trolig er derfor årets kull mer typisk for fremtidige MOL100-studenter..

Av samme grunn kommer nå noen generelle kommentarer til diskusjonen som har pågått mellom årets studenter, og som skiller seg fra fjorårets diskusjoner. Vi har lyttet til diskusjonen, og gjort justeringer og rettet på misforståelser. Men en oppsummering nå kan kanskje være på sin plass:

- På universitetet er PENSUM det man skal kunne til eksamen, og pensum er definert i læreboka. MOL 100 har et betydelig pensum med store utfordringer til studentene, fordi mange har små eller mangler helt kunnskaper i kjemi.  Derfor har vi hele semesteret understreket at studenter erfaringsmessig har lite utbytte av, og sågar får falsk selvtillit av å lese pensum. Pensum må LÆRES. 
 
Læring av molekylærbiologi skjer for mange ved at man først bruker indeksen etter hvert kapittel for å definere de ulike momenter av innholdet; Dernest ved at man forsøker å svare på spørsmål som står oppført etter hvert kapittel. Først når man har en god oversikt over INNHOLDET i et kapittel vil man erfaringsmessig være klar til å lese kapitlet fra begynnelse til slutt med god læring. 
 
Gjennom hele semesteret har vi innstendig tilrådd at alle i forkant av en forelesning i det minste blar gjennom det kapittel som skal foreleses. Bare slik vil det erfaringsmessig være mulig for studenter i molekylærbiologi å få fullt utbytte av forelesninger.  Uansett den enkeltes studieteknikk, teller til slutt bare en ting: Har man LÆRT PENSUM, eller har man bare LEST pensum?

Hvordan man lærer pensum, er helt og holdent et personlig valg. Men kravet til alle seriøse studenter er at pensum læres. Ved årets eksamen var det åpenbart at flere enn i fjor IKKE hadde lært seg sentrale deler av pensum.
 
I år var det tegn til at noen studenter IKKE behersket stoff på eksamen som de før hadde mestret på del-eksamener. Dette indikerer MANGLENDE læring tross innleverte del-eksamener. Deltakelse i undervisningen er ønsket, men det er aldri en erstatning for læring. Hver enkelt student har et selvstendig ansvar for at pensum LÆRES, hva enten man blir spurt om altt på eksamen eller ikke. 
 
Kanskje bør studentenee se på kommentarene på ”Mi Side”, og sammenligne dem med de generelle krav som studentlivet stiller: Læringsmålene som pensum definerer er krevende. Da bør ingen tro på tips om lettvinte eller ”lure” måter for eksamensforberedelser som påståes å kunne erstatte læring. Slikt er ønsketenkning.

Til slutt en takk for alle konstruktive tilbakemeldinger, og til alle som brydde seg med å påpeke forhold som skapte frustrasjon. Og ikke minst for de mange hyggelige kommentarer gjennom semesteret. Epost gjør det mulig med personlig kontakt med et stort studentkull.  

TILTAK til våren 2007:
Vi kommer til å foreslå å redusere vekten av hjemmeeksamener fra 25% til 20% (slik at alle 5 hjemmeeksamener teller 4%) for å motvirke vrangforestllinger om at man kan bestå innføringsemnet ved å besvare hjemmeeksamener, men uten egentlig å lære seg pensum.   
 
                          Bernt Walther 

Forbedringstiltak - informasjon:
Svært mange studenter følte at de ikke fikk nok og riktig informasjon. Vi må bedre informasjonsflyten mellom studentene og emneansvarlig/administrasjonen. Vi må også sikre at informasjon som blir gitt på forelesingene også blir gitt på Mi Side, og at informasjonen er enhetlig og klar. Årets erfaring med nettbaserte innleveringer har gjort at vi nå er sikrere både på systemet og formen til deleksamenene. Vi tror derfor at det vil være enklere å gi god og presis informasjon om dette til neste år. Det bør framheves for studentene at diskusjonsforumet først og fremst er et forum der studentene skriver og svarer hverandre, mens emneansvarlig/administrasjon også må kontaktes på andre måter dersom spesielle tema og spørsmål skal besvares. Informasjon om slutteksamen må være klar og enhetlig, og evt. endringer ift. informasjonen som er gitt må sendes studentene i god tid.