SOS201 - emnerapport 2006 vår
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Undervisningstilbudet består av 12 forelesninger samt like mange seminargruppemøter, hvor spørsmål knyttet til sentrale deler av pensum diskuteres. Høsten 2005 hadde emneansvarlig, Atle Møen, alle forelesningene, mens fire fagpersoner holdt tre forelesninger hver i vårsemesteret 2006. Som studiekrav skal det skrives en monografioppgave, en tekst som tar for seg én av et utvalg sosiologiske klassikere. En må også kommentere to medstudenters utkast. All oppgaveinnlevering og kommentering utføres i Kark/Classfronter, hvor studenter som leverer inn monografioppgave også får tilgang til å lese andre ferdige tekster.
Strykprosent og frafall
Høsten 2005 er 40 studenter oppmeldt i emnet, 30 møter opp til eksamen hvor 26 består og fire stryker, hvorav to trekker seg fra eksamen. Våren 2006 var i alt 60 studenter oppmeldte i emnet, 45 møter opp til eksamen hvor 37 består og åtte stryker. Frafallet er forholdsvis stort. En merker at flere blir borte fra seminargruppe og forelesning når det nærmet seg frist for innlevering av studiekrav i forskjellige emner. Flere meldte seg også av emnet i perioden hvor studiekravsproduksjonen tar til.
Karakterfordeling
Høsten 2005: To får F, tre får E, seks får D, ni får C, seks får B og to får A. To møter opp og trekker seg fra eksamen. Våren 2006 blir det gitt én A, 11 B, 18 C, tre D, fire E og seks F. To møter opp og trekker seg fra eksamen.
Studieinformasjon og dokumentasjon
All informasjon offentliggjøres på MiSide i Studentportalen. Alt fra pensumliste, forelesningsplan, forelesningsnotater, arbeidshefte, tidligere gitte eksamensoppgaver til mer aktuelle beskjeder om for eksempel sosiale tilstelninger eller flytting av forelesning/seminargruppe legges ut på MiSide. Ikke alle er like flinke til å hente informasjon fra denne siden, noe spørsmål som sendes kontaktperson kan tyde på.
All relevant informasjon ble lagt ut på Studentportalen hvor vi aktivt benyttet MiSide for å legge ut offentlige dokumenter som forelesningsnotater samt for å gi annen praktisk informasjon. Stort sett ble forelesningsnotater lagt ut etter forelesningene, men enkelte studenter kunne tenke seg å ha forelesningsnotatene på forhånd, for å kunne skrive bedre notater.
Kark/Classfronter ble benyttet til studiekravsaktiviteter. Både innlevering av tekster samt kommentering forgår i KarkEssay, noe som har fungert bra. Enkelte studenter har hatt problemer med å logge seg inn i Classfronter, men det har alltid ordnet seg. Et positiv aspekt ved å benytte internett til arbeidet med studiekravsoppgaven, er at studentene ikke blir avhengig av å være i byen for å kunne levere og kommentere tekster.
Tilgang til relevant litteratur
Det meste av pensumet var på Studia før semesterstart, men et par monografier som studentene hadde anledning til å legge opp kom noe senere.
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Høsten 2005 holdes forelesningene i Lauritz Melzers hus, lite auditorium.
Våren 2006 blir forelesningene holdt på tirsdager klokka 12.15-14.00 i auditorium 1080 på Stein Rokkans hus. I begynnelsen av semesteret når oppmøtet er større, kunne det bli noe trangt om plassene i auditoriet i Stein Rokkans hus, men som regel var det nok med seter i rommet. Seminargruppene fant sted på rom 203 i L. Meltzers hus. Da seminargruppelederne på alle sosiologiske emner må dele på to nøkler til seminarrommet, hender det at begge er utlånt og at en må benytte seg av andre kanaler for å kunne låse seg inn.
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Oppsummering av innspill
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Høsten 05 deltar kun 15 studenter i studentevalueringen, som gjør datamaterialet svært begrenset. Også våren 06 ble det delt ut spørreskjemaer etter siste forelesning, hvor i alt 23 studenter møtte opp. Datamaterialet er med andre ord ganske sparsomlig, men hovedinntrykket som formidles i de to studentevalueringene er forholdsvis sammenfallende. En rask gjennomgang av funnene følger, før enkelte forslag til forbedringer skisseres:
Studentmassen
De aller fleste som deltok i undersøkelsen er tatt opp på bachelorprogrammet i sosiologi. Samtidig er studentmassen sammensatt, flere tar ikke SOS201 og SOS202 samtidig og andre tilhører ikke instituttet. Utgangspunktet for å forstå sosiologisk teori er ganske forskjellig.
Emnet generelt sett
Det store flertallet av studenter er generelt sett fornøyd med emnet, selv om få krysser av for at de er svært godt fornøyd . Emnet vurderes som interessant, men forholdsvis vanskelig. Studentene som møtte opp på siste forelesning jobber forholdsvis mye med emnet, selv om alle oppgir at de kunne jobbet mer . Da studentene tar flere emner med studiekravsproduksjon knyttet til seg, har flere forklart at det er vanskelig å prioritere å lesing av teori på SOS201. Dette kan også henge sammen med at studentene ikke er helt fornøyd med emnets hovedbok, noe det kommes tilbake.
Forelesninger
Av studentene som var med på evalueringen har de fleste vært til stede på nesten alle forelesningene, selv om de ikke alltid møter godt forberedt . Da pensumet tar for seg flere teorier enn det er tid til å gå gjennom på forelesning, og da foreleser ofte bare berører enkelte teoretikere uten å kunne ta seg tid til en gjennomført presentasjon, anses det som viktig at studentene kjenner til det som skal gjennomgås. Flertallet oppgir i alle tilfeller å være fornøyd med forelesningene og finner dem fruktbare . De skriftlige tilbakemeldingene er delte, men slutter opp om et positivt bilde av forelesningene. Av negative aspekter trekkes det fram at det blir gått gjennom for mye teori på for kort tid og at det er vanskelig å se klare linjer i faget; Emnet er vanskelig å gripe. Enkelte mener det brukes for mye tid på klassikere og for lite på nyere sosiologisk teori.
Seminargrupper
Seminargruppene ble organisert etter studentenes ønsker, hvor det ble enighet om at studentene på tur skulle skrive stikkord til spørsmålene som var gitt til hvert møte og som igjen skulle danne utgangspunkt for diskusjon. Deltagelsen på seminarene er varierende og det samme gjelder hvor godt forberedt studentene stiller . De fleste er uansett godt fornøyd med seminargruppetilbudet og finner det ganske viktig for deres opplevelse av faglige progresjon .
Det er flere generelt positive skriftlige tilbakemeldinger på seminargruppene, men det varierende oppmøtet trekkes fram som negativt. Dessuten bidrar ikke alle like mye i diskusjonene. Andre trekker fram at det er dumt at enkelte dominerer diskusjoner. Tre studenter er uenig i opplegget på seminarene og mener det hadde vært bedre med gruppearbeid i stedet for at én student forbereder seg spesielt og skriver felles notater til spørsmålene. En student kan tenke seg mer linjer i faget og foreslår å holde et ekstra seminar hvor disse tegnes opp.
Pensum
De fleste studentene har lest hovedboken, Ritzers Sociological Theory, ganske grundig og har fått en del ut av det . I de skriftlige tilbakemeldingene påpeker flere at pensumet er for stort, at det spenner over for mye. Det vises til at pensum er lite spennende og at det er for mye oppramsing. En mener at klassikerne kan sløyfes, ettersom de har blitt gjennomgått grundig før. En annen student mener også at emnet overlapper med emner på 100-nivå uten å supplere så mye.
Østerbergs Handling og samfunn framstår ikke som en viktig del av pensum for studentene. De fleste har bare lest litt i boka og utbyttet varierer . Boka består av utdrag fra originaltekster, men fokuset i disse samsvarer ikke så godt med Ritzer. Også tidligere emneevalueringer viser at boka blir nedprioritert av studentene og at den derfor ikke oppfattes som en vesentlig del av pensum.
Studentene setter også opp en selvvalgt monografi som pensum, hvor de har velger fra en liste utarbeidet av faglærer. Å skrive en tekst ut med utgangspunkt i monografien er emnets studiekrav. Studentene skal denne prosessen levere inn utkast og i tillegg å kommentere to medstudenters tekster. Våren 2006 valgte 14 studenter å ta for seg Baumans Modernitet og Holocaust, like mange som la opp Durkheims Selvmordet. Seks valgte Webers Protestantismens etikk og kapitalismens ånd, fem Bourdieus Den maskuline dominans mens én valgte Distinksjonen av samme forfatter. To leste Ritzers McDonaldification of society. Ingen tok for seg Granovetters Getting a job. Studentene har stort sett lest monografien grundig og opplever den som en givende del av pensum. De fleste oppgir å ha fått Stort utbytte eller En del utbytte av boka de har valgt. Studentene som har lest Bauman oppgir å ha fått et større utbytte enn studentene som leste Durkheim, hvor flere ender opp i kategorien Både og. De fleste studentene velger å skrive om Weber eller Durkheim, muligens fordi disse berøres på forelesning tidlig i semesteret. Baumans Modernitet og Holocaust er også en bok som scorer høyt på popularitetskurven.
Forslag til forbedringer
Det har blitt diskutert å finne en ny hovedbok til emnet, da Ritzers Sociological Theory har fått en del kritikk både fra forelesere og studenter. Boken streifer muligens innom for mange teorier og teoretikere, som verken berøres på forelesning eller seminargruppe. Ritzer behersker ikke alle delene av sosiologisk teori like godt, noe som har blitt påpekt av faglære. Dessuten kan man også problematisere måten Ritzer metasosiologiserer på, metoden han benytter for å dele sosiologiske teorier inn i ulike paradigmer. Mange studenter oppgir også at de sliter med å se linjene i faget. Kan hende en mer konsentrert hovedbok kan stimulere studentene til mer aktiv lesing samtidig som foreleser vil få mindre problemer med å rettferdiggjøre sitt utvalg av hva som skal gjennomgås på forelesning. Nye teoribøker vurderes høsten 2006.
Det er 12 forelesninger i emnet, men i henhold til antallet teorier og ulike perspektiv Ritzers bok legger opp til burde det vært flere. Rammevilkårene tillater ikke det, men kan hende et strengere utvalg av hva som skal gjennomgås kan være på sin plass. Flere studenter etterlyser i evalueringen i det minste en oppsummeringsforelesning, noe forelesningsplanen våren 2006 ikke tillot.
Østerbergs Handling og samfunn sløyfes fra pensumlist fra og med høsten 2006, da den ikke fyller sin funksjon som supplement til Ritzer. På et teoriemne som SOS201, er det alltid vanskelig å finne en god balanse mellom dybde og bredde/mening og informasjon, men det har blitt foreslått at studentene heller legger opp to selvvalgte monografier for å fylle ut hovedlærebokens mål om å tegne opp en oversikt over det sosiologiske teorilandskapet.