Kirurgiske - instituttrapport 2006 vår

Instituttsledelsens vurderinger

Praktisk gjennomføring

Strykprosent og frafall

Karakterfordeling

Ressurstilgang

Kommentar til studentevalueringene

Studieinformasjon og dokumentasjon

Tilgang til relevant litteratur

Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer

Utdanningsmelding 2005-2006
Institutt for kirurgiske fag

1 Studietilbudet ved Institutt for kirurgiske fag                                       

Undervisning gis på profesjonsstudiet i medisin i anestesiologi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, urologi, endokrinkirurgi, thoraxkirurgi, ortopedisk kirurgi, plastikkirurgi, nevrokirurgi, radiologi og øre-nese-hals kirurgi. For øvrig følger studenter i farmasi og ernæring og odontologi kurs i førstehjelp. 

Undervisningen i kirurgiske fag er oppdelt slik:
Grunnkurs klinikk: 4 uker v/Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS)
1.kir.blokk: 5 uker v/Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS)
2.kir.blokk: 5 uker v/Haukeland Universitetssykehus (HUS)
3.kir.blokk: 4,5 uker v/utplasseringsykehusene i Stavanger, Haugesund og Førde.
4.kir.blokk: 10 uker v/HUS

Studentene får ved undervisningen i Bergen rotere rundt på de forskjellige seksjonene slik at de kan skaffe seg god oversikt. Undervisningen består av:

1.Studentene får følge med på den praktiske sykehushverdagen, herunder visitter og operasjoner.
2.Forelesninger
3.Klinikker – pasientdemonstrasjoner
4.Undervisning i grupper (12–15 studenter) i undersøkningsteknikk og andre praktiske ferdigheter 
5.Undervisning i små grupper (4 – 6 studenter)
6.Kurser

For å få godkjent blokkene må studentene ha deltatt i et visst antall operasjonassistanser, tatt opp et antall journaler, epikriser, deltatt i gruppeundervisningen og diverse kurser. Alle blokker i kirurgi har sin obligatoriske del som må oppfylles. 

Undervisningen i radiologi:
Foregår i Grunnkurs klinikk, 1. kirurgiske blokk, 1. parakliniske blokk og i 4. kirurgiske blokk. Undervisningen gis i form av forelesninger, herunder nettforelesninger. Seksjon for radiologi har arbeidet mye med e-læring (”Rabilda”), noe de har mottatt så vel fakultetets studiekvalitetspris som studentpris for mest innovative undervisningsform i 2006. Les mer om Rabilda her: http://www.med.uib.no/radioweb/undervisning/  

Undervisningen i øre-nese-hals: 
Undervisningen foregår i 9 uker i samme termin som Øye. Studentene blir delt i 2 grupper, dvs. at studentene har 4,5 uker undervisning i ØNH. 

Nye læringsformer:
Som nevnt ovenfor har Seksjon for radiologi høstet gode erfaringer med sitt e-læringsopplegg. Det er ønskelig at også andre seksjoner vurderer muligheten for bruk av nye undervisningsformer, og instituttet vil ta initiativ til planlegging av dette.

Undervisning til PhD-studenter:
Instituttet har i 2005 etablert Forskerskole i klinisk medisin, sammen med instituttene for henholdsvis indremedisin og klinisk medisin. Det har i 2006 vært arrangert veilederseminar. Følgende kurs er aktuelle/planlagt:
•	Klinisk epidemiologi
•	Avansert statistisk metode og praktiske øvelser
•	Kontrollerte kliniske forsøk
•	Hvordan søke og presentere forskningsdata
•	Human genetikk og sykdom
•	Livskvalitet og mestering
Se mer her: http://www.forskerskolen.uib.no/index.php 

3.Kvalitetssikring og utvikling   
                                        
3.1	Eksamen/vurdering:
I de kirurgiske fagene består eksamen av 2 timer muntlig eksamen, der studenten undersøker en pasient, tar opp sykehistorie og gjør en bedømmelse. I tillegg kommer skriftlig ”skoleeksamen” på 6 timer. Det benyttes eksterne sensorer (allmennleger) både på skriftlig og muntlig eksamen. I radiologi består eksamen av muntlig eksamen (0,5t) i 4. kirurgiske blokk. I ØNH består eksamen av muntlig eksamen (0,5t) og skriftlig eksamen (3t) 

De respektive eksamensformer anses å utfylle hverandre, og er tematisk knyttet opp mot undervisningen som er gitt.  Pr. dato foreligger det ingen konkrete planer for endring på eksamensformen.  Det foretas imidlertid en fortløpende evaluering av hvorvidt eksamensformen er hensiktsmessig. 

3.2	Sensorordning
Pr. dato benyttes eksterne sensorer både ved skriftlig og muntlig eksamen. Både av praktiske og økonomiske årsaker hadde det vært ønskelig å benytte interne sensorer, uten at dette har blitt innført foreløpig, bl.a. fordi det har vært knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt vi har anledning til dette eller ei. Instituttet har ingen erfaring med programsensorer.

3.4	Evaluering av program og emne.  Evalueringsmetoder
Alle studenter på profesjonsstudiet må svare på et omfattende evalueringsskjema vedrørende undervisningen. Svarprosenten er 100, ettersom alle må ha besvart før de kan få levere tjenestekort. Resultatet blir gjennomgått ved instituttet, og forelagt alle som har undervist. Den er svært detaljert, noe som muliggjør oppfølging der dette er påkrevd. Hvis det avdekkes lite tilfredsstillende forhold, blir dette normalt fulgt opp i form av samtaler med den/de ansvarlige. I hovedsak må evalueringsresultatene sies å ha vært svært tilfredsstillende. Resultatene blir for øvrig oversendt Det medisinske fakultet.

3.5	Rammevilkår
Undervisningen foregår i lokaler ved Haukeland Universitetssykehus, samt andre tilknyttede institusjoner, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen legevakt, Kysthospitalet i Hagevik, Haugesund Sjukehus, Stavanger Universitetssjukehus og Førde Sentralsjukehus. I hovedsak oppleves undervisningslokalene som tilfredsstillende.

3.6	Hovudfunn frå evalueringane og tiltak for oppfylging 
Se under det enkelte punkt ovenfor.

3.7	Tiltak retta inn mot høgare grad
Ingen spesielle tiltak.
	
4.	Analyse               
                                                                      
4.1	Vurdering av studie- og fagtilbudet
Den planlagte undervisningen dekker basale kunskaper innen de kirurgiske fag, og gir retningslinjer til studentene om hvor kompletterende informasjon skal hentes.  Forelesningene får oftest god eller meget god vurdering av studentene. Klinikkene med pasienter er svært verdifulle.  Før å få optimalt utbytte av klinikken kreves det at studentene deltar aktivt. På grunn av det store studentantallet blir den direkte pasientorienterte undervisningen, dvs. kontakt pasient-student-lærer, i små grupper vanskeligere å gjennomføre. Dette vil bli enda mer utfordrende når vi i en overgangsfase får to kull samtidig. Pr. dato er det ingen planer om å vesentlige endringer i undervisningsopplegget, men dette evalueres selvfølgelig kontinuerlig.

4.2	Vurdering av eksamens-/vurderingsformene og sensorordningen.
Eksamen er todelt, skriftlig og muntlig. Den skriftlige delen omfatter alle kirurgiske fag, og har som siktemål å kontrollere breddekunnskapen. Den muntlige delen med eksamenspasient er svært ressurskrevende, men gir godt innblikk i hvordan en student undersøker pasienten og hvordan han/hun resonnerer. Eksamensformene gir god kunnskapskontroll og vurderes som rettferdige. Ulempen med sensorordningen er ekstra kostnader i forbindelse med eksterne sensorer, men dette er likvel beholdt, bl.a. fordi studentene ønsker dette.

4.3	Effekten av kvalitetsarbeidet
Alle avgangsstudenter besvarer et omfattende evalueringsskjema. Dette gir godt innblikk i hvordan de vurderer de forskjellige deler av undervisningen, og man kan lett se om det har foregått endringer. Evalueringen vil fortsette. Det finnes ingen offisielle vurdering av lærerne, verken dem i mellom eller av studentene. Imidlertid blir det ofte gitt slike vurderinger under de åpne spørsmålene i skjemaet. Vi føler oss trygg på at i alle fall de tilfellene der lærere gjør en svært god jobb, eller motsatt, blir oppfanget på denne måten.

4.4	Vurdering av læringsmiljøet
Læringsmiljøet må beskrives som godt. Den største ulempen er at studentgruppene ofte blir for store i forhold til antallet lærere. Vi frykter redusert kvalitet på læringsmiljøet når studentantallet i enkelte perioder framover vil øke kraftig.

4.5	Resultatoppnåelse
Kravene til eksamen tar sikte på å dekke basal kunnskap i kirurgiske fag for kommende leger. Studentene klarer seg i hovedsak bra både i skriftlig og muntlig. Foruten at studentene er dyktige, kan nok de gode resultatene også forklares med hvordan undervisningen er lagt opp. Medisinutdannelsen har alltid vært preget av mye direkte kontakt mellom lærere, studenter og pasienter. Studentene har ikke blitt overlatt til seg selv, men har hele tiden fått være med i det kliniske arbeidet. Forørvig har man selvfølgelig justert undervisningen kontinuerlig i takt med det som skjer av pedagogiske/tekniske nyvinninger til enhver tid.

4.6	Samlet vurdering
Det er en hovedmålsetning å gi kommende leger basale kunnskaper i de kirurgiske fagene. Eksamensresultater og tilbakemeldinger på turnusleger bekrefter at lykkes i høy grad med dette. Det er imidlertid en utfordring å opprettholde/øke kvaliteten i framtiden pga. økte studenttall. Det viktigste aspektet ved undervisningen vil være å få studentene til kontinuerlig å stille spørsmål ved ”gamle” kunnskaper og tilegne seg nye utifra et akademisk tenkesett.