Kje.inst. - instituttrapport 2006 vår
Instituttsledelsens vurderinger
Praktisk gjennomføring
Følgende emner ble undervist ved Kjemisk institutt, våren 2006:
KJEM/FARM110 Kjemi og energi
KJEM/FARM130 Organisk kjemi
KJEM/FARM131 Organisk syntese og analyse
KJEM204 Kjemiens historie
KJEM212 Molekylære drivkrefter
KJEM230 Analytisk organisk kjemi
KJEM233 Organisk massespektrometri
KJEM243 Transisjonsmetallenes kjemi
KJEM/FARM250 Analytisk kjemi
KJEM251 NMR-spektroskooi I
KJEM302 Prosjektplanlegging innen miljøkjemi
KJEM321 Kvantekjemiske metoder
KJEM331 Fotokjemi
KJEM335 Fysikalsk organisk kjemi
KJEM345 Strukturbestemmelse ved røntgendiffraksjon
I tillegg: 6 ulike kurs uten ordinær kode (spesialpensum)
6 studenter tok mastergradseksamen ved Kjemisk institut vårsemesteret 2006
Den praktiske gjennomføringen av undervisningen i kjemi har i det alt vesentlige forløpt i tråd med planverket og på en god måte.
Det er benyttet et mangfold i undervisningsformer, som favner fra forelesninger og kollokvier til labundervisning og prosjektoppgaver. Et tilsvarende mangfold finnes innen eksamensformer, hvor avsluttende skriftlig/muntlig eksamen i mange tilfeller kompletteres av midtsemestervurdering eller praktisk labeksamen.
Strykprosent og frafall
Totalt var det 678 eksamensoppmeldinger ved Kjemisk institutt våren 2006, noe som er omtrent 90 oppmeldinger mer enn våren 2005. KJEM+FARM110 og KJEM+FARM130 hadde flest påmeldte med henholdsvis 133 og 173 påmeldte, mens KJEM+FARM131 hadde 89 påmeldte. Totalt ble det levert inn 555 besvarelser, noe som gir en oppmøteandel på 82% i forhold til oppmeldingstallet. Våren 2005 var oppmøteandelen på 84%. 101 av besvarelsene (18% av det totale antallet besvarelser) var i KJEM+FARM110 (noe lavere andel enn våren 2005), mens det ble levert 152 eksamensbesvarelser (27%) i KJEM+FARM130 (noe høyere enn våren 2005). KJEM+FARM131 stod for 15% av eksamensbesvarelsene (84stk) ved Kjemisk institutt vårsemesteret 2006. Totalt ble det levert inn 337 eksamensbesvarelser på emner med kode KJEM+FARM1xx (61% av besvarelsene), 131 på emner med kode KJEM+FARM2xx (24%), og 21 på emner med kode KJEM3xx eller spesialpensum (4%). Det var 6 avlagte mastergradseksamener vårsemesteret 2006.
485 av besvarelsene endte med bestått, noe som ga en strykprosent på 13% totalt for instituttet vårsemesteret 2006, det samme som vårsemesteret 2005. KJEM/FARM110 og KJEM/FARM130 stod for de aller fleste av strykene ved instituttet; Henholdsvis 23 og 22 studenter strøk i disse emnene. Av de resterende 25 strykene vårsemesteret 2006, stod KJEM100 for omtrent halvparten. KJEM100 undervises ikke om våren.
Karakterfordeling
Den totale prosentfordelingen på ståkarakterene for emner ved Kjemisk institutt våren 2006 var: 12% A 28% B 32% C 17% D 11% E. Dette gir en liten overvekt mot de beste karakterene (et sintt på 2.87 på en skala hvor B=2, C=3). KJEM/FARM130 og spesielt KJEM/FARM131 hadde begge en forskyvning mot bedre karakterer, og er hovedårsaken til at karakterene på begynneremnene nå er mer forskjøvet mot de bedre karakterer enn normalfordeling enn de var forrige vår. Karakterene på emner med 2xx- og 3xx-koder var noe forskjøvet mot bedre karakterer enn normalfordeling, men ikke like mye som de var våren 2005.
Ressurstilgang
Kjemisk institutt har i betydelig grad prioritert undervisning ved disponering innenfor egne økonomiske rammer. Isolert sett har derfor de enkelte emnene hatt en ressurstilgang som samsvarer bra med behovet slik kurslederne har sett dette. Totalt sett opplever fortsatt instituttets ansatte en betydelig økning i undervisningsbelastningen i forhold til før Kvalitetsreformen, og dette går i vesentlig grad utover andre arbeidsoppgaver.
Kommentar til studentevalueringene
Studentevalueringene på kjemiemnene ble også våren 2006 i helhet gjennomført elektronisk ved bruk av programmet Refleks. Spørreskjemaene ble sendt ut til alle som var eksamensoppmeldt pr. 8.mai 2006. Skjemaet ble sendt ut 8.mai, og svarfristen var satt til 2.juni. Totalt ble skjemaet sendt ut til 326 studenter, og 158 av disse svarte. Lavest svarprosent er det i KJEM/FARM110, KJEM/FARM130 og KJEM/FARM250, der henholdsvis 44%, 48% og 46% av de som fikk tilsendt skjemaet svarte. I de andre emnene ligger svarprosenten fra 55% til 75%. Totalt sett var svarprosenten på 48%.
Vårsemesteret 2006 ble følgende emner evaluert:
KJEM/FARM110 Kjemi og energi
KJEM/FARM130 Organisk kjemi
KJEM/FARM131 Organisk syntese og analyse
KJEM204 Kjemiens historie
KJEM230 Analytisk organisk kjemi
KJEM233 Organisk massespektrometri
KJEM/FARM250 Analytisk kjemi
Studentenes tilbakemeldinger:
Studentenes tilbakemeldinger for hvert enkelt emne (der det står nevnt poengsum, er dette snittscore på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra):
KJEM/FARM110: Av de 60 som svarte (44% av de som fikk tilsendt skjemaet, 59% av de som møtte til eksamen), er det 28 som har tenkt å gå videre med mastergrad. Kun 3 av disse planlegger en mastergrad innen kjemi, og det er heller ikke mer enn 2 studenter som planlegger en bachelorgrad i kjemi av studentene som svarte. Dette viser at emnet (i vårsemesteret) hovedsakelig tas av andre enn kjemistudenter. Forelesningene i KJEM/FARM110 fungerer svært bra, og både forelesers klarhet i fremstillingen av lærestoffet, og forelesers engasjement gir høy score fra studentene (5,3 og 5,1). KJEM/FARM110 er det emnet av de evaluerte som fikk høyest poengsum på disse to momentene, og spesielt gir studentene ros for forelesers demonstrasjonsforsøk under forelesningene. Læringsutbyttet av forelesningene scorer bra (4,6), mens studentene ikke føler de får like mye igjen av labkurset (3,7). Kollokviene ble dessverre dårlig besøkt også dette semesteret (kun 35% av studentene var på minst hver fjerde kollokvium), men som vanlig skryter studentene av denne undervisningsaktiviteten. Kollokvieleders fremstilling, engasjement, og læringsutbyttet av kollokviene gis poengsum fra 4,5 til 4,8. 45% av studentene mener emnet føles større enn 10 studiepoeng. Generell oppfatning av emnet: 4,5.
KJEM/FARM130: 81 studenter svarte på evalueringen (46% av de som fikk tilsendt skjemaet, 53% av antallet fremmøtte til eksamen). Hver fjerde av studentene som tok KJEM/FARM130 planlegger en grad innen kjemi. Både forelesers klarhet i fremstillingen av lærestoffet og hans engasjement gis gode tilbakemeldinger fra studentene (4,6 og 4,7), og læringsutbyttet av forelesningene er akseptabelt (4,0). Imidlertid føler ikke studentene at de får så mye utbytte av labkurset (3,0). Dette labkurset var ment som en kort introduksjon til labkurset i KJEM/FARM131 (til de som fortsetter der), og som en liten smakebit på lab i organisk kjemi til de som ikke tar flere kjemiemner. Det er imidlertid tydelig at studentene ikke har det utbyttet av labkurset som instituttet hadde ønsket, og det er behov for å revurdere laboratoriekurset i KJEM/FARM130 på nytt. 29% av studentene føler emnet bør gi en uttelling på mer enn 10 studiepoeng. Lærebøkene i KJEM/FARM130 er godt likt, og gis en score på 4,8 (den høyeste poengsummen for lærebøkene i de evaluerte emnene). Generell oppfatning av emnet: 4,6.
KJEM/FARM131: Av de 89 som fikk tilsendt skjemaet i KJEM/FARM131, svarte 50 studenter (56% av de som fikk tilsendt skjemaet, 60% av antallet fremmøtte til eksamen). 38% av de som svarte oppga at de planlegger en grad innen kjemi. Dette emnet er et rent laboratorieemne, og studentene poengterer også at læringsutbyttet av laboratoriekurset er høyt (4,8). Siste del av semesteret arrangeres det også en prosjektoppgave, og studentene mente at læringsutbyttet fra arbeidet med denne prosjektoppgaven også var høy (4,6). Mange (84%) synes imidlertid at emnet er for stort i forhold til utbyttet det gir i studiepoeng, og de fleste mener arbeidet med labjournalen tar for lang tid. Tidsbruken er angitt til gjennomsnittlig 4.5-5 timer uken, som er noe mindre enn i 2005. Tiltakene som ble satt inn i år for å redusere omfanget av journalskrivingen har dermed hatt noe effekt. Læreboken får middels poengscore (3,7), mens kontakten både med undervisningspersonale og med medstudenter får god tilbakemelding (4,9 og 5,1). Generell oppfatning av emnet: 4,5.
KJEM204: 11 av de 19 som fikk tilsendt evalueringsskjemaet sendte inn svar. Det var imidlertid 11 som møtte til eksamen, og dermed har sannsynligvis de fleste som fullførte emnet svart på evalueringen. Emnet tas som regel av kjemistudenter, og 73% av de som svarte, har planlagt å ta en grad i kjemi. Undervisningen er lagt opp som en blanding av forelesning og kollokvium, der studentene selv presenterer noe av stoffet, noe som er uvant og en ekstra utfordring for mange realfagstudenter. Både klarhet i fremstillingen av lærestoffet og engasjementet til kurslederen ga relativ bra tilbakemelding (4,3 og 4,6). Læringsutbyttet føles likevel ikke veldig stort for studentene (3,9). Studentene mener også at læringsutbyttet av prosjektoppgaven ikke er av det største (3,8). Ingen av studentene mente at emnet har en størrelse som bør tilsvare mer enn 10 studiepoeng. Kontakten med undervisningspersonalet gis svært god poengscore (5,1). Generell oppfatning av emnet: 4,2.
KJEM230: 17 studenter fikk tilsendt skjema, og 12 av disse svarte (71%). Det var også 17 studenter som møtte til eksamen. Forelesningene gis svært gode tilbakemeldinger. Klarhet i fremstillingen av lærestoffet får poengsummen 5,3, som sammen med KJEM/FARM110 er den høyest oppnådde karakteren i klarhet i forelesningen. Engasjementet får også god score, 4,9, og læringsutbyttet av forelesningene er på hele 5,0, det høyeste av samtlige emner som ble evaluert dette semesteret. Læringsutbyttet av laboratoriekurset er også det høyeste av emner med laboratoriekurs som ble evaluert dette semesteret (4,9). Hver fjerde student mente at emnet burde gi mer uttelling enn 10 studiepoeng, mens lærebøkene fikk en noenlunde OK tilbakemelding (4,3). Kontakten med undervisningspersonale roses, og studentene har gitt undervisningspersonalet en snittscore på 5,4, det høyeste av alle emnene. KJEM230 ser i det hele tatt ut til å fungere svært bra. Generell oppfatning av emnet er også det høyeste av alle kjemiemnene; 5,3. Man kan merke seg at dette kurset undervises av stipendiater som er engasjert som forelesere/kursledere og som gjennomfører undervisningen under veledning av den kursansvarlige professoren.
KJEM233: 20 studenter fikk tilsendt skjemaet, mens 17 studenter møtte til eksamen. 15 evalueringsbesvarelser ble registrert fra KJEM233-studenter. Av disse ønsker de aller fleste (93%) å ta en grad innen kjemi. Klarhet i fremstilling av lærestoffet i forelesningen gis god tilbakemelding (4,6), mens både engasjement og læringsutbytte scorer litt svakere (4,3). Kun noen få av studentene (13%) mener at emnet burde gitt mer uttelling enn 10 studiepoeng. Lærebøkene scorer relativt bra (4,6). Generell oppfatning av emnet: 4,2.
KJEM/FARM250: 39 studenter fikk tilsendt skjemaet, og 18 av disse sendte svar (46%). 37 møtte til slutt til eksamen i emnet. Klarhet i fremstilling av lærestoffet og læringsutbyttet fra forelesningene scorer litt svakt (3,6 og 3,4), mens engasjementet til foreleser gis en bedre poengsum (3,9). Emnet er et laboratorieemne, og læringsutbyttet av selve labkurset er langt høyere (4,6). De aller fleste av studentene (83%) føler at emnet har et omfang som burde gitt større uttelling enn 10 studiepoeng. Lærebøkene scorer ganske dårlig (3,4), mens kontakten både med undervisningspersonalet og med medstudenter er på den øvre del av skalaen (5,0 og 5,4). Generell oppfatning av emnet: 3,9.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Informasjon er gitt på forelesninger, gjennom Studentportalen, og ved oppslag. Instituttets ansatte har i stor grad tatt Studentportalen i bruk, både til spredning av praktisk informasjon og for å gjøre forelesningsnotater tilgjengelig for studentene.
Instituttet har utarbeidet informasjonsmapper til bruk for sensor på masteroppgaver, og også til bruk for sensor på enkeltemner.
Tilgang til relevant litteratur
Relevant litteratur betyr her lærebok, som i de aller fleste tilfeller forelå på Studia ved oppstart.
Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
Kjemisk institutt er godt fornøyd med undervisningen som blir gitt. Vi har arbeidet bevisst og over tid for å få et godt fokus på kvalitet i undervisningen, og dette arbeidet bærer frukter. Ved vurdering av tilbakemeldingene fra studentene må vi også forholde oss til at grunnkursene i kjemi inngår som 1. og 2. semesters undervisning for mange studenter. Noen av dem strever med å tilpasse seg forventingen om økt arbeidsinnsats i forhold til videregående skole, og i kommentarer i evalueringene oppgies f.eks tidspunktet 8.15 på mandager som begrunnelse for manglende fremmøte på forelesninger, og dager uten fast undervisning omtales som fridager. Innspillene fra studentene må dermed balanseres mot forventingene til heldags studieinnsats som ligger i kvalitetsreformen. Det er likevel alltid forhold som kan forbedres, og vi konsentrer oss her om problemstillinger og forslag til forbedringer.
Utdanningsstrategiske tiltak som ikke medfører endrede budsjettrammer:
1. Grenseoppgang av pensum mellom KJEM100 og KJEM110 er allerede drøftet. Det kan likevel være behov for ytterligere justeringer når KJEM110 skal gå til våren 2007. Dette blir første gang at de som har KJEM100 semesteret før, ikke har laboratoriekurs i dette emnet. Laboratoriekurset i KJEM/FARM110 vil styrkes til våren 2006. Dette kan enten være å erstatte allerede eksisterende øvelser med andre, eller legge til en eller to nye øvelser. Resultatet av denne styrkingen kan også bli at noe av det teoretiske pensumet i KJEM/FARM110 vil flyttes ned til KJEM100. De emneansvarlige i KJEM100 og KJEM/FARM110 vil drøfte dette i god tid før semesterstart for vårsemesteret 2007.
2. Studenter føler at de legger ned mye arbeid i laboratoriekurset i KJEM/FARM110 uten å få noe uttelling utover bestått/ikke bestått. Vårsemesteret 2006 ble det derfor notert karakterer for laboratoriearbeidet for sammenligning med eksamenskarakterene. Resultatet tyder på at labkarakterene stort sett er lik eller bedre enn eksamenskarakterene, men der er også viktige unntak som kunne ha påvirket totalresultatet. Innføring av labkarakterer vil derfor bli vurdert.
3. Fremmøte til kollokviene i begynneremnene er generelt for lave. Våren 2006 ble det forsøkt et alternativt opplegg i KJEM/FARM130 med orakeltimer første del av semesteret og kollokvier andre del av semesteret. Oppmøtet var enda lavere enn våren 2005, og det vil vurderes om det skal gås tilbake til få, men ukentlige kollokviegrupper i begynnelsen av semesteret, og eventuelt øke antallet grupper frem mot eksamen dersom det er behov. Det vil også være mulig å legge inn orakeltimer på slutten av semesteret som et ekstra tilbud til studentene.
4. Studentene har svært blandet mening om læringsutbyttet av laboratoriekurset i KJEM/FARM130. Dette er sannsynligvis et resultat av at kurset kommer i de første ukene av semesteret. Øvelsene må således begrenses til reaksjoner som en ser med en gang (fargeendring o.l.) og hvor teorien er stort sett ikke gjennomgått. Det er et spørsmål om dette er formålstjenelig. Det er også problematisk å fremskaffe nok plasser på laboratoriet, noe som gjorde at bare så vidt ble plass til alle som ønsket å ta emnet våren 2006. Laboratoriekurs i begynnelsen av semesteret vil av disse grunnene vurderes på nytt.
5. I KJEM/FARM131. hevder studentene fortsatt at de bruker mye tid på arbeidet i forbindelse med laboratoriet i de 9 ukene det er ukentlig labkurs - (ca. 3t forberedelse, ca. 5t på lab og ca. 5-6t til labjournal), i tillegg til 2 timer lab.forelesning og teori. Prosjektoppgaven i begynnelsen av mai oppleves også som for sent i semesteret. I forbindelse med vurdering av laboratoriekurset i KJEM/FARM 130 vil muligheten til å begynne noe tidligere i semesteret bli utredet.
6. Studentene i KJEM204 etterlyser bedre tilbakemelding fra foreleser i forbindelse med prosjektoppgaven. Foreleser er innstilt på å gjøre konkrete grep rundt dette neste gang emnet undervises.
7. Foreleser i KJEM/FARM250 har fått varierende tilbakemeldinger vedrørende forelesningene, og ønsker selv å gjøre handouts tilgjengelige på forelesninger og bedre transparentene. Noen studenter har også påpekt manglende rettledning rundt skrivingen av labrapportene, og foreleser ønsker også å bedre denne rettledningen. Studentene hevder at arbeidsmengden i emnet er alt for stort, men i angivelse av tidsbruken kommer ikke dette helt entydig frem. Likevel bør det sees nærmere på omfanget til KJEM/FARM250. Laboratoriekapasitet omtales i eget punkt under Utdanningsstrategiske tiltak som medfører endrede budsjettrammer.
8. En generell utfordring for avviklingen av kjemiemnene i vår synes å være koordineringen av emnene. Særlig gjelder dette når flere fag med laboratoriekurs blir tatt samtidig. Tre emner pr. semester med flere obligatoriske aktiviteter og eksamen underveis kan gi studentene et stort arbeidspress. Det har allerede vært arbeidet med dette over tid, men fortsatt vil det være viktig å arbeide for at både Kjemisk institutt sin undervisning og andre institutters undervisning blir enda bedre koordinert, slik at arbeidsmengden blir mest mulig jevnt fordelt utover i semesteret.
Utdanningsstrategiske tiltak som vil medføre endrede budsjettrammer:
1. Utvidelse/ombygging av undervisningslaboratorium
KJEM/FARM250 Analytisk kjemi er et av fire emner som defineres under Kjemivalg i bachelorprogrammet i kjemi. Alle studenter som tar en bachelorgrad i kjemi må ha minst ett av kjemivalg-emnene. Emnet KJEM250 er obligatorisk i seks av de sju mastergradsretningene innen kjemi. Emnet er også obligatorisk i farmasiprogrammet. På grunn av størrelsen på undervisningslaboratoriet til KJEM/FARM250, var det våren 2006 ingen mulighet til at alle kunne ta labkurset samtidig. For at alle som ønsket det skulle få muligheten til å ta emnet, ble det derfor lagt opp til bolkvis undervisning, der farmasøytene og kjemikerne vekselvis var på laboratoriet. Selv med et slikt opplegg, var det bare så vidt at vi klarte å tilby plass til alle som ønsket å ta emnet. Dette ble imidlertid en praktisk svært dårlig løsning både for studentene og for undervisningspersonalet. Studentene tar to andre emner, og det er svært vanskelig å kombinere et såpass laboratorietungt emne som Analytisk kjemi, når dette tas som en egen bolk, med undervisning i to andre emner. Kapasiteten til labkurset er også begrensende, og vil kunne føre til at studenter som har behov for emnet ikke kan tilbys plass. FTIR-laboratoriet ligger nå vegg i vegg med undervisningslaboratoriet til KJEM/FARM250. Ved å flytte FTIR-laboratoriet fra 2. til 3.etasje, vil vi både kunne øke kapasiteten til 48 studenter i KJEM/FARM250, og vi vil også kunne tilby et emne med undervisningsbelastning jevnt fordelt utover hele semesteret for alle studenter som tar emnet, noe som er i tråd med tidligere uttalte ønsker. De samme lokalene benyttes også for KJEM210 Kjemisk termodynamikk i høstsemestrene, og også her oppleves et kapasitetsproblem ettersom emnet inngår som obligatorisk emne både i farmasi og petroleum-/prosessprogrammene, i tillegg til kjemiprogrammet (jfr. tabell 6 i instituttets budsjettforslag for 2007)
2. Studietilbud i nanovitenskap
Fakultetsstyret vedtok i sitt møte 21.juni 2006 å etablere et utdanningstilbud i nanovitenskap (sak 06/6903). Fakultetet har bedt Kjemisk institutt om å stille med sekretær og leder av et interimsstyre. I vedtaket står det også at under forutsetning av at det administrative ansvaret legges til MN-fakultetet, kan den administrative koordineringen av studiet legges til Kjemisk institutt. Videre står det i vedtaket at Programmet trenger en egen administrativ koordinator på permanent basis. Dette krever økte rammebevilgninger til det instituttet som tar det administrative koordineringsansvaret. Kjemisk institutt ber derfor om økte bevilgninger til en administrativ koordinator av utdanningstilbudet i nanovitenskap. I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger og fakultetsstyrets vedtak (
en så spesielt krevende ny satsning at det bør bevilges ekstra midler), blir det også foreslått en ny vitenskapelig stilling til studieprogrammet i nanovitenskap, jfr langtidsbudsjettet.
I fakultetsstyrets vedtak bes interimsprogramstyret å se på om det er mulig å gi rom for flere lab-emner hvor studentene kan lære seg mer praktiske ferdigheter, og nevner også at det vil være behov for oppstart-finansiering samt tilføring av økte driftsmidler til de instituttene som bidrar med mer og ny undervisning. I to av emnene som vil inngå i studieprogrammene (NANO200, KJEM244), er det allerede planlagt laboratorie-aktiviteter. Det vil være utgifter forbundet med innkjøp av utstyr, og med drift av disse emnene (jfr. MNT-satsingen i langtidsbudsjettet)
3. Oppgradering av generelt laboratorieutstyr på undervisningslaboratorier
Kjemisk institutt opplever en økning av undervisningspåmeldte til alle emnene våre, inkludert emnene med laboratorieundervisning. Det er behov for oppgradering av laboratorieutstyret på undervisningslaboratoriene våre (jfr. tabell 6 i instituttets budsjettforslag for 2007)
4. Erasmus Mundus i Avansert spektroskopi
Kjemisk institutt deltar som en av sju europeiske avdelinger i en Erasmus Mundus søknad (de andre er de Kjemiske instituttene/fakultetene i Helsinki, Krakow, Lille, Leipzig, Madrid og Bologna). Første del av søknaden, en såkalt Curriculum Development, ble innvilget av EU i 2005, mens svaret på Erasmus Mundus søknaden vil være klar i oktober 2006. En opprettelse/drift av et slikt studium vil medføre behov for økte administrative ressurser, og det bes derfor om midler til en halv administrativ stilling rettet mot dette arbeidet. (jfr. MNT-satsingen i langtidsbudsjettet). Det vises i denne sammenheng både til fakultetets ønske om i større grad å inngå avtaler om fellesgrader, og universitetets og fakultetets ønske om økt internasjonalisering (henholdsvis pkt. 2 og pkt. 6 i fakultetets utdanningsstrategi 2006-2010). En Erasmus Mundus i Avansert spektroskopi vil også medføre rekruttering av faglig svært sterke studenter, i tråd med et av fakultetets ønsker uttalt under pkt.4 i utdanningsstrategien for kommende fireårsperiode.